Psykisk helse - bare når det passer?

Av
DEL

LeserbrevErna Solberg åpnet det nordiske toppmøtet 27. februar 2017 om unges psykiske helse og livskvalitet Norden med å si at vi ikke er gode nok på psykisk helse. Dette budskapet ble gjentatt i Solbergs nyttårstale i 2020. Litt før halv elleve i går kveld fikk alle psykologer i vårt lille land beskjed om å stenge dørene og avlyse all planlagt aktivitet til annen beskjed gis. Dette sender ett svært uheldig signal.

Hvis man ser nærmere på de sårbare gruppene som rammes av denne avgjørelsen er det ikke vanskelig å se at mange innenfor disse gruppene allerede kan ha opplevd belastende omveltninger i kjølvannet av inntoget til Covid-19-viruset. De sitter kanskje hjemme i isolasjon, noe man ikke trenger en psykologfaglig bakgrunn for å forstå at kan forsterke symptomtrykket både når det gjelder forskjellige typer angstlidelser, depresjon og PTSD, for å nevne noen. Enkelte innenfor gruppen kan kanskje ha problemer med utbetaling av lønn i forbindelse med permisjon/karantene – senest lørdag var det problemer i NAV-systemet når det kommer til å registrere seg for dagpenger. Økonomiske bekymringer er fra et rasjonelt standpunkt ikke det beste hvis noen allerede har det vanskelig.

Vil dette si at psykisk helse er annenrangs og egentlig ikke så viktig når det kommer til stykket for regjeringen? Er psykisk helse noe som kun kan fokuseres på hvis det ikke eksisterer andre helsemessige utfordringer? Har vi egentlig råd til å stenge dørene for de som sliter psykisk? I følge nyhetsbildet i januar var dette noe som ikke skulle kunne skje – at selvfølgelig er psykisk helse minst like viktig som somatisk helse. I går så vi at dette ikke er tilfelle.

I januar var budskapet klart, vi måtte gjøre noe for de sårbare gruppene. Vi måtte gjøre mer for de som sliter psykisk, vi kunne ikke bare la de sitte hjemme og sakte miste all lyst til å leve. Vi kunne ikke bare la de visne bort og få de til å føle at utfordringene de møter hver eneste dag er noe de må møte alene. I mars stengte kommunal psykisk helsetjeneste, familievernkontoret, skoler, barnehager – og nå er psykologene borte.

Det er dessverre slik at det ikke er nok at Erna Solberg ser at vi ikke er gode nok på psykisk helse – en endring må faktisk til. Dette gjelder også i tider der andre helsemessige utfordringer eksisterer, psykisk helse blir ikke borte bare fordi vi opplever en pandemi.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags