«Nærpolitireformen» som ble «Fjernpolitireform»

Av
DEL

MeningerDa regjeringen lanserte politireformen i 2015, var målet å «sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljø som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer». Reformen ble kalt «nærpolitireform», sikkert for å få folk til å tro at nå skulle vi få et bedre lokalpoliti.

Det ble det bestemt at 1/3 av lensmannskontorene skulle legges ned, men at de gjenværende lensmannskontorene skulle få økt bemanning. Trodde vi. Nå vet vi resultatet.

Et karakteristisk trekk ved lensmannsetaten har vært kombinasjonen av offentlige og private gjøremål, men nå skal en rekke «sivile» oppgaver på lensmannskontorene sentraliseres: Pass-utstedelse, politiattester, behandling av våpensøknader, namsmannsfunksjonen, personal-og økonomiansvaret og tjenesteoppsett/vaktberedskap.

Lensmannen skal heller ikke lenger være behjelpelig ved dødsfall, arv og skifte. Siden lensmannens tradisjonelle arbeidsoppgaver blir sentralisert, blir også selve lensmannsstillingen avviklet, en tittel kjent fra 1200-tallet.

Når lokal behandling av sivil-og forvaltningssaker forsvinner fra det lokale lensmannskontoret, vil publikum i stadig mindre grad ha behov for å oppsøke lokalt politi. En viktig og sentral møtearena mellom politiet og befolkningen vil derved forsvinne.

Med færre ansatte (les kontoransatte) må nødvendigvis politistasjonen få redusert åpningstid, hvis da ikke polititjenestefolk må stå i skranken, men det var vel ikke meningen?

Røros Arbeiderparti er redd for at det som i sin tid ble lansert som en nærpolitireform er i ferd med å bli en fjernpolitireform. Var dette egentlig Stortingets intensjon? Det er fremdeles mulig å sette på bremsene.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags