Å bevare beiting er godt naturvern

Av

Norsk rovdyrpolitikk har store konsekvenser. I enkelte områder er det ikke igjen beitedyr. Mindre beiting i utmarka går ut over det biologiske mangfoldet.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

MeningerHedmark har store beiteressurser i utmarka. I dag utnytter vi bare 33 prosent av fylkets beiteressurser. I Oppland utnyttes mye mer – 68 prosent. I ulvesona i Hedmark er antall beitedyr redusert med 65 prosent i perioden 1995-2012. Dette innebærer at fôruttaket i utmark kan tredobles. Beregninger viser ca. 3 millioner kroner i verdi av utmarksbeite i Os kommune og 10-11 millioner i Ringsaker kommune. Har vi råd til å la være å utnytte denne ressursen?

Beiting i utmark har vært en viktig ressurs for norsk landbruk i århundrer, og det har skapt et biologisk mangfold med arter som er avhengig av beiting for å klare seg. Uten beiting klarer vi ikke å opprettholde det biologiske mangfoldet. I tillegg ønsker mange andre brukere av utmarka som turfolk, turister, hyttefolk og jegere at vi har et levende kulturlandskap.

Uten beite gror det artsrike kulturlandskapet igjen. Så mange som 685 rødlistede arter (ca 35 prosent av alle rødlistearter) et er knyttet til beitemark, og står altså i akutt fare for å bli utryddet. Gjengroing reduserer mange sjeldne og trua planters utbredelse. Dette vil jeg si er fullstendig misforstått naturvern.

I tillegg til at beiting hindrer gjengroing, tar beitedyra med seg frø og bidrar til plantespredning. Plantemangfoldet påvirkes også av tråkk og gjødsling.

Beitebruk er god dyrevelferd. Bruk av utmarksbeiter er et godt bidrag mot målet om økt matproduksjon på norske ressurser.

Kjøtt fra dyr produsert på utmarksbeite er bra. Beiting er en optimal form for matproduksjon. På lammekjøtt er det gjort en undersøkelse hvor det ble funnet høyere innhold av flerumettede fettsyrer i kjøtt produsert på fjellbeite sammenliknet med lammekjøtt produsert på gjødsla innmarksbeite.

Nå må det tas grep politisk! Stortingets målsetting om økt matproduksjon på norske ressurser må oppfylles.  Dette handler om vår egen og våre etterkommeres framtid. Vi vil at arven vi etterlater oss skal være minst like bra som den vi overtok.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags