Til Stortingets presidentskap

Av
Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

DEL

Alt digitalt: kun kr 29,- til og med påsken

Jegernes Interesseorganisasjon (JI) har med interesse lest notatet fra Klima- og miljødepartementet til Lovavdelingen hvilket dannet grunnlaget for at den vedtatte lisensjakten på ulv i fire revir i Hedmark ble stanset.

Vi har merket oss en del merkverdigheter i faktaopplysningene og referansene som Klima- og miljødepartementet har oversendt for å få verifisert at deres konklusjon er riktig.

KLMD henviser i innledningen til en høyesterettsdom fra en straffesak som omhandlet illegal felling av ulv. Hvilken relevans den har til lovlige fattede vedtak i Roviltnemda for Hedmark og Det Norske Storting er i beste tilfelle søkt, i verste tilfelle injurierende. JI anser denne henvisning som helt uten relevans og uforståelig fra KLMD sin side.

Samtidig unnlater KLMD i sitt notat å opplyse lovavdelingen om at det foreligger 3 rettskraftige dommer ført i norsk rett angående våre forpliktelser for arten ulv i henhold til Bernkonvensjonen. (Oslo Namsrett 2001, Oslo Tingrett 2006 og Borgarting Lagmannsrett 2008) I samtlige tre dommer er det fastslått at Norge som stat ikke er forpliktet til å bygge opp en nasjonal levedyktig bestand av ulv. Dette er begrenset til å skje i samarbeid med våre naboland.

Bernkonvensjonens sekretariat har på spørsmål om denne tolkningen er riktig bekreftet dette og opplyst at det er i henhold til konvensjonens innhold og hensikt. (1) At slike essensielle fakta ikke når frem til Lovavdelingen er etter JI syn kritikkverdig.

KLMD referer til Norsk Rødliste For Arter i sitt notat til Lovavdelingen og sin begrunnelse for hvorfor de vil stanse den vedtatte lisensjakten. Det KLMD unnlater å opplyse om er at i henhold til det kriteriet ulv satt av Artsdatabanken må antallet individer opp i 1000 stk. (kriteriet D1) i Norge for at arten skal kunne tre ut av rødlisten. Dette kriteriet tar ikke hensyn til artens biologiske eller geografiske forutsetninger, men er kun en definerte fastgitt ramme av bestanden.

JI med flere har påklaget klassifiseringen ovenfor Artsdatabanken og hevdet at de bør bruke kvantitativ analyse (kriteriet E). Det foreligger to analyser. En etter den mest brukte biologiske modellen som brukes for å sette minstepopulasjon for arter som angir minst 100 individer i Norge og Sverige samlet. Naturvårdsverket i Sverige har fått utarbeidet en annen analyse gjennom arbeidet til en gruppe forskere som har satt en samlet minstebestand (GYBS) for Norge og Sverige på minst 300 individer etter utregning med kriterier til International Union for Conservation of Nature (IUCN). Fjorårets samlede populasjon var på minst 430 individer.

Hvorfor KLMD bringer rødlisten inn i saken med dagens klassifisering er for JI uforklarlig og villedende da det ikke har noen relevans til biologiske fakta. Mulig er KLMD eller Stortinget de rette instanser til å bringe klarhet i hvorfor Artsdatabanken fremdeles benytter en avleggs og misvisende klassifisering for arten ulv i Norge?

Her bør man se på at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder slik det er henvist til i både Bernkonvensjonen og Lov om forvaltning av naturens mangfold. (naturmangfoldsloven) Hvorfor man ikke referer til GYBS på 300 individer og viser til dagens bestand som normalt vil være 430 + 15% hvilket klart synliggjøre at Norge og Sverige har et godt handlingsrom for uttak av ulv gjennom lisensjakt og skadefelling, er etter vårt syn nok en merkverdighet i notatet.

På spørsmålet om forskjellen på skade påført beitedyr hvorvidt ulvene har kommet fra norske eller svenske revir har denne historisk vært proporsjonal med hvor stor del den norske andelen av populasjonen har vært av den totale, ca. 10%. Nå øker den norske andelen av bestanden og flere individer vandrer vestover og inn i prioriterte beiteområder. Tendensen er økende og DNA funn viser at det er individer fra de flokkene det er vedtatt jakt på i områder med store skader og tap. Her viser vi til Landbruks- og matdepartementets notat om skadepotensiale som JI anser som en god beskrivelse.

Hvordan KLMD kan beskrive virkeligheten helt motsatt er oppsiktsvekkende.

KLMD hevder at andre løsninger enn felling må prøves før man kan tillate lisensjakt i ulvesonen. LMD sier i sitt notat at det ikke er flere tilgjengelige forebyggende virkemidler innenfor ulvesonen og konkluderer med at forholdet er oppfylt for å tillate felling. JI støtter fagdepartementet på landbruk som kjenner forholdene best. At ikke Lovavdelingen har forholdt seg til LMD sin vurdering og konklusjon er nok en merkverdighet JI stiller seg undrende til. KLMD har i sitt arbeide diskutert muligheten for det faktum at arten er langt over vedtatt bestandsmål i seg selv er nok til å tillate lisensjakt i sonen.

Dette er ikke fremmet for Lovavdelingen for juridisk vurdering. Hvorfor dette ikke er gjort er ukjent og sterkt beklagelig da det er en reell mulighet for at dette alene kunne gjort Stortingsvedtaket gjennomførbart. Med dagens tolkning av Naturmangfoldsloven og Bernkonvensjonen legges det til grunn å avvise/underbygge all form for lisensjakt som ett forebyggende tiltak og retter forvaltningen over på skadefellingsvedtak innenfor ulvesonen.

KLMD har uttrykt en frykt for at åpning for lisensjakt kunne føre til rettsprosesser med organisasjoner tilhørende miljøbevegelsen. JI vil da minne om at Den Norske Stat har gjort dette 3 ganger tidligere angående forståelsen av forpliktelsene i Bernkonvensjonen og tydelig vunnet frem. Frykten fremstår for JI som ubegrunnet og oppkonstruert.

I tillegg til andre interesseorganisasjoner har NORSKOG klaget inn vedtaket om lisensjakt med den begrunnelse at den fastsatte kvoten var for lav. I tillegg ville de ha KLMD til å avklare begrepet «skade på annen eiendom» som er en begrunnelse for å tillate felling etter både Bernkonvensjonen og Naturmangfoldloven. Dette begrepet brukes i forvaltningen av ulv i eksempelvis Sveits, på en aktiv og god måte. Fra KLMD har det ikke kommet noen signaler om saken er under behandling eller en eventuell fremdriftsplan. JI vil følge med interesse på avklaringen fra KLMD på NORSKOG`s henvendelse i nær fremtid.

KLMD har etter at Stortinget vedtok nytt bestandsmål for ulv i Norge uttrykt misnøye med vedtaket og hevdet at det skulle vært høyere. Når da KLMD sender et villedende notat med irrelevante juridiske henvisninger, feil henvisning til biologiske referanser for populasjonsstørrelse, ikke forholder seg til faktaopplysninger fra LMD vedrørende skadepotensiale og tilgjengelige forebyggende virkemidler fremstår dette for JI som en bevisst omkamp om Stortingets vedtak og Rovdyrforlik fra KLMD sin side.

Dette er trist og unødvendig. Fra JI sitt ståsted er handlemåten til KLMD sterkt konfliktdrivende og en obstruksjon av et bredt forankret og sterkt ønsket forvaltning av arten.

Rovviltnemndene skal, slik JI forstår det, arbeide på mandat gitt gjennom stortingsvedtak. Når KLMD undergraver og obstruerer stortingsvedtak slik som i denne saken sitter rovviltnemndene igjen uten mandat og handlingsrom. Rovviltnemndene har innstilt et forslag på en pliktoppfyllende måte med et faglig grunnlag. Akkurat slik de innstiller på våre øvrige store rovdyr som også faller inn under Bernkonvensjonen og Naturmangfoldsloven.

Siden rovviltnemnder nå nedlegger sine verv og andre aktører trer ut av rovviltsamarbeidet er det da slik at KLMD selv ønsker å være forvaltende organ for våre store rovdyr?

JI beklager på det sterkeste at Lovavdelingen i Justisdepartementet ikke fikk tilgang til de nødvendige bakgrunnsopplysninger for å komme med sin juridiske vurdering på et objektivt grunnlag. Jegernes Interesseorganisasjon ber derfor Stortingets Presidentskap om å undersøke om Stortingets vilje bevisst er forsøkt obstruert gjennom det som åpenbart er en mangelfull og tydelig ledende henvendelse fra Klima- og miljødepartementets til Justisdepartementets Lovavdeling.

Artikkeltags