Ulven og Helgesens desentraliserende snuoperasjon

Av

De siste dager og uker har vært preget av en masse følelser satt i sving av klima- og miljødepartementets snuoperasjon og overstyringen som ble begått da de Regionale rovviltnemdene i region 4 og 5 gjorde vedtak om å begynne å forvalte den norske ulvebestanden.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

MeningerDette var meget gledelig da det er på høy tid å få en sikker og god forvaltningspolitikk som yter forutsigbarhet for de realitetsberørte parter.

Stortinget har vedtatt et bestandsmål. Per i dag ligger vi over dette bestandsmålet med 7 helnorske ynglinger mot målet på 3. Det offisielle tallet på antall ulv i Norge er nå 68. 68 ulv som aldri stikker nesen sin over til Sverige. Det er viktig å ikke glemme at ulven vandrer over store områder, og at vi deler vår ulvestamme med Sverige. Den såkalte skandinaviske ulvestammen. Til sammen har vi med grenserevirene 11 ynglende ulverevir i Norge i dag. Dette tror jeg det er mange som ikke er klar over da de påstår at det nesten ikke finnes ulv i Norge. Vinteren 2015-2016 telte den skandinaviske bestanden hele 430 individ. Dette er mer enn bare en levedyktig bestand. Med tanke på våre forpliktelser i henhold til Bernkonvensjonen, har vi forpliktet oss til å ha ulv i Norge. Denne sier ikke hvor mange det skal være. Bestandsmålet er noe fagpersonell innen naturforvaltning har utarbeidet sammen som igjen har resultert i et forlik på Stortinget. I og med at den skandinaviske bestanden er langt ifra noen utryddelse, er det ikke reelt at den «norske ulven» heller er nært truet. Langt ifra. Vi må begynne å forvalte ulvebestanden vår!

Det vi heller må tenke på som vil bli truet om vi ikke forvalter ulven i Norge, er den sårbare hjorteviltstammen vi har i Norge og beitenæringen våre. Biologer fastslår at flere rødlistetruede arter vil utryddes dersom beitenæringen i Norge forsvinner. Det gjør den om ikke vi tar ut overskuddet og forhindrer eksponentiell vekst av ulv, noe som vil være katastrofalt for norsk natur. Rovviltnemdene i region 4 og 5 vedtok i november at det skulle åpnes for lisensfelling på 47 ulv. Helgesen gjorde 20.desember i fjor et overstyrende vedtak og tillater kun uttak av 15 ulv. Dette vil føre til at 40 nye valper blir satt til verden neste vår. Det er ikke til å leve med for oss som lever i pakt med naturen og driver utmarka. Vi låner og gir noe tilbake. Vi låner bla. elg og rein fra naturen og gir den levemuligheter tilbake (i og med at rovvilt som beskatter disse artene holdes på et såpass lavt nivå at de ikke gjør unaturlig stort inngrep i naturen). De som påstår at det aldri skal jaktes ulv, ser ikke hvilken oppgave menneskene har tatt på seg med å holde en balanse i naturen. En bestands bæreevne når et klimaks når den ikke har mer å leve av. Ulvens klimaks uten menneskelig forvaltning legger store, ressursrike områder brakk.  

Forskning viser at en ulveflokk tar 120 elg hvert år. Tenk over hvor stort det tallet faktisk er. Sist sommer ble 560 sauer revet i hjel i Spekedalen i Rendalen. Der ble det funnet DNA av Osedalsflokken og Slettåsreviret. Disse ønsker ikke Vidar Helgesen at det skal jaktes på, fordi skadepotensialet ikke er stort nok. Innen ulvesona var det for tretti år siden 40 sauebruk. Etter fredninga av ulven i 1973 er det kun 3 sauebruk igjen innenfor sona i dag. Da sier det seg selv at statistisk sett vil skadeomfanget som Helgesen viser til, også være gått ned med 90%. Dette resulterer i at utmarka blir liggende svart og øde, uten nytteverdi for annet en rovdyrturisme og skog som vokser fortere enn noen andre enn beitedyra rekker å rydde unna.

Det sies at det nå skal bli enklere å få godkjent skadefelling. Helgesen sier dette etter massiv motstand og demonstrasjoner mot hans retrett i forvaltningspolitikken. Men dette er jakt som hovedsakelig skjer om våren. Hvorfor blir det ikke ramaskrik om det? «Naturvernerne» burde jo stå øverst på denne barrikaden og ikke tillate felling av ulv når de har valper. Kanskje skinner det her igjennom hvem som faktisk viser størst forståelse for naturen og hvordan man best skal forvalte den. Det kunne heller vært jaktet humant og effektivt på sporsnø om vinteren. Dette handler om å legge til rette for den forvaltningen man selv har vedtatt i Stortingsmelding nr. 51 – ulven i norsk natur. For det er vel ikke slik at vi ønsker fri oppblomstring av ulv i Norge? Sentralisering og matnæring basert kun på import? Legge utmarka øde, frarøve menneskene som driver den sine livsvilkår, sin identitet og sin kjærlighet?

Nå er det slik at det er bred enighet om et ulveforlik på stortinget. Vidar Helgesen og regjeringen vil bare ikke følge det opp. Enda så mye bygdene, store interesseorganisasjoner for utmarksforvaltning og partiene i ulveforliket protesterer. Vidar Helgesen latterliggjør menneskene innenfor ulvesona da han sier han forstår deres bekymring, deres frykt og problemer, og likevel arrogant tviholder på syltynne argumenter fra justisavdelingen på Stortinget. No som kan tenkes å være et bestillingsverk fra Helgesen selv. Hva skal vi med en ulvesone om den ikke er en del av et større forvaltningsapparat? Det er fint at det kommer en såpass het debatt. Det trenger distrikts-Norge. Vi må være solidariske med de som hver dag lever med ulven og vi må ta vare på våre naturressurser på en hensynsfull og fremtidsrettet måte. Det er ikke ulvehat å uttrykke sin misnøye til dagens forvaltningspolitikk. Vi må bare styre unna, og ikke undergrave den eskalerende konflikten Helgesen går i møte, så vi igjen kan si: «by og land, hand i hand!»

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags