Felles uttalelse om rovdyrforvaltningen

TATT AV ULV: Døde lam ligger på vollen ved gjeterbua på Bekk-kjølen tidlig i årets beitesesong.

TATT AV ULV: Døde lam ligger på vollen ved gjeterbua på Bekk-kjølen tidlig i årets beitesesong. Foto:

Av
DEL

MeningerDet er i innlandet tverrpolitisk misnøye med forvaltningen i Klima- og miljødepartementet. Forvaltningen fungerer ikke tilfredstillende. Ulveangrepene i beiteprioriterte områder de 3 siste årene viser dette, i 2018 er hittil ca 800 sauer drept.

Tap av husdyr til jerv skjer også regelmessig. Når noe ikke fungerer, så må en tenke nytt! Som partier har vi våre primære standpunkter om rovdyrpolitikk, men vi er enige om at politiske beslutninger må følges. Vi mener at dagens rovviltforlik så langt ikke har blitt fulgt tilfredsstillende opp av forvaltningen. Et forlik og en politisk bestilling skal ikke tolkes av byråkratiet, det skal utføres.

Bestandsmålene for ulv i ulveforliket av 2016 har vi passert for lengst, vi har også mer jerv enn bestandsmålet der. I forliket ligger det en forventning om bestandsregulering innenfor rovdyrsona, når bestandsmålet er nådd. Vi opplever en stadig tilbakevendende argumentasjon og beslutningsbegrunnelser fra forvaltningen som undergraver det politiske budskapet i rovdyrforliket.

I forkant av neste års beitesesong forventer vi en full gjennomgang av forvaltningen av dagens rovviltforlik, og om denne forvaltningen er plassert i et hensiktsmessig departement. Statsministeren har nå tatt initiativ til en dialog mellom landbruksdepartement, miljøverndepartement og berørte kommuner representert av Utmarkskommunenes sammenslutning. I den forbindelse ønsker vi;

1. Rovviltforliket skal ikke tolkes av forvaltningen, det skal gjennomføres. Vi har en tydelig forventning til at statsministerens kontor nå påser at Stortingets vilje blir gjennomført.

2. Beitedyra må sikres et bedre vern i beiteprioriterte områder.

3. Forvaltning av rovviltet må skje på høst og vinter, og perioden for lisensfelling må endres for alle arter, og ikke minst samordnes med jakttider ellers på høsten.

4. Når vedtatte bestandsmål er nådd, så må en forvalte stammen også i de rovviltprioriterte områdene. Dette gjelder alle arter.

5. Skadeforebyggende felling i forkant av beitesesong. Rovvilt som blir observert i beiteprioriterte områder i forkant av beitesesongen må tas ut. Da er det kanskje snø og gode sporingsforhold, noe som gjør felling mer effektivt. Foran neste beitesesong må dette endres. For ulv spesielt så må dette bidra til en diskusjonen rundt forvaltning av «genetisk viktig ulv».

6. Dialog og samhandling mellom landbruks- og miljøforvaltning på alle nivåer må styrkes. Samhandling og dialog med overordnede myndigheter, Fylkesmannen og Miljødirektoratet, fungerer ikke godt nok. I denne sammenheng dras det ofte frem den «avgrunnen» som er mellom landbruks- og miljøforvaltningen. Dette må nå samordnes, interne drakamper mellom departementene kan ikke aksepteres.

7. Skadefelling må få en egen forskrift. De begrensninger som legges gjennom at deres oppgave er hjemlet i Lov om jakt og fangst må fjernes. Målet her må være at fellingslag får tilgang på relevante verktøy som kan bidra til mer effektive uttak av skadevolder.

8. Økonomiske midler må prioriteres annerledes, og i langt mindre grad gå til å fjerne sauen fra beiteprioriterte områder. I dag brukes alt for mye penger på utsatt beiteslipp, hjemmebeite, tidlig sanking osv. Disse midlene må relateres til å ta ut skadevolder, både i forkant av beitesesong og ved skadefelling.

Lise Berger Svenkerud, leder Innlandet Høyre

Anita Ihle Steen, leder Hedmark Arbeiderparti

Aasa Gjestvang, leder Hedmark Senterparti

Johan Aas, leder Innlandet FrP

Oluf Maurud, leder Hedmark KrF

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags