Ordkrig, rovvilt og lisenskvoter

Av
DEL

LeserbrevIngen er tjent med diskusjoner som foregår som en ordkrig mellom skyttergraver. Slik fremstår dessverre dagens rovviltdebatt. Og som kjent; det kommer intet nytt ut av slikt. Jeg tror vi kommer lengst med konstruktiv jobbing og praktiske tiltak. Å tenke nytt er ofte lurt når noe ikke virker!

I sosiale media, der alt ser ut til å være lov, kan en kort oppsummere motpolene som «blodtørstige og late bønder» og «urbaniserte dustehuer». Jeg vet at bønder er dedikerte folk som vil dyra sine vel, og ikke minst at det finnes urbane folk som er oppegående. I den offentlig debatten i åpne media ser vi dessverre også en polarisering gjennom begrepsbruk og bildebruk. Statsråden som har det øverste ansvaret for rovviltpolitikken i Norge stiller opp med en ulvevalp i fanget, og gir den navnet Balder. Dette er polariserende og bidrar bare til enda dypere skyttergraver. Ulven er et viltlevende dyr, ikke et kosedyr. Husdyr derimot gir en navn for å bidra til enda tettere kontakt mellom eier og dyr.

Det er mange som mener at vi skal ha et levende landbruk, med utstrakt utmarksbeite, i hele dette landet. Mange mener også at det er plass til rovvilt i den samme utmarka. Derfor har vi et rovviltforlik som definerer en todelt målsetting i forvaltningen. I juni 2018 er det dette vedtatte forliket, og denne vedtatte målsettingen, som skal legges til grunn når vedtak av ulik art skal fattes. Spørsmålet blir da om de fastsatte bestandsmål og systemer for forvaltning bidrar til å sikre det som er vedtatt. Gjør det ikke det, så må vi tenke nytt.

I prioriterte beiteområder i Tolga, Tynset og Rendalen er det i løpet av ei uke tatt mere sau av ulv enn i løpet av hele beitesesongen 2017. I dette store geografiske området, med lite veier og dårlig mobildekning, har fellingsmannskap stått på for å avverge flere angrep uten å lykkes. Sånn kan vi ikke holde på. Jeg gjentar gjerne; ulven MÅ taes ut på vinteren, og det må tenkes nytt rundt verktøykassa for skadefellingsmannskap. Dette bekrefter at forvaltninga ikke virker, og at en må tenke nytt nå.

Tirsdag 19/6 skal Rovviltnemnda i Region 5 fastsette kvoter for lisensfelling av ulv. Målsettingen for ulvebestanden i Norge er 4-6 ynglinger, hvorav 3 skal være helnorske og grenserevir skal telles med en faktor på 0,5. Grunnlagsdata for de som skal gjøre vedtaket er 10,5 ynglinger. At en da setter inn tiltak, som å ta ut ulv, må da sjølsagt forventes. Også innenfor det som er definert som ulvesonen. Det står ingen steder at ulv ikke kan forvaltes i tråd med vedtatt politikk her. Husk; bestandsmålet er ikke et gulv, men et intervallmål. Når en har ligget over dette bestandsmålet i flere år, må en kunne ligge under også. I den sammenheng kan ikke en kvote på 12 være riktig med tanke på at en opererer med 4,5-6,5 ynglinger over vedtatt bestandsmål. At Statsråd Elvestuen gikk ut i media og sa at Norge ikke er forpliktet til å ha en egen ulvestamme kan gi debatten i Rovviltnemnda en helt ny dynamikk.

Genetikk er blitt «på moten». Forvaltningen har nå, spesielt det siste året, tatt dette momentet i bruk. I saksutrendinga og i forslaget til vedtak knyttet til lisensfelling av ulv står det nå i 2018 mye om dette. I 2016 var det nevnt med noen få setninger. Dette skaper bare uforutsigbarhet, og oppleves som krevende både praktisk og økonomisk. Jeg har fått et klart innspill knyttet til dette temaet. «Bruk genetikksporet til å lokalisere hvor ulvene som gjør skade kommer fra, og gå deretter inn på vinterstid og ta ut ulv der».. Godt forslag som jeg støtter. Da må en kunne ta ut individer på vinterstid i den såkalte ulvesona og evt i Sverige for deretter å spare oss for mye frustrasjon, diskusjon og uvettig bruk av storsamfunnets ressurser.

I samme møte skal Rovviltnemnda ta stilling til lisenskvote for jerv. I region 5 er det en målsetting om 5 ynglinger av jerv. Denne vinteren er det registrert 15. Også her må en kunne forvente at vedtatte målsettinger følges med uttak, også innen rovdyrprioritert område. Bestandsmålet for jerv er 39 ynglinger i hele landet. De siste 15 år har vi ikke vært under dette, sjøl med hiuttak på vinteren. Da skjønner alle at det bærer galt av sted.

Dersom alle parter nå klarer å bidra til at Stortingets vedtatte mål kan nås, så kan vi sette oss ned og diskutere om disse er riktig. Forvaltningen har et særlig ansvar for å bidra til å sikre akkurat dette.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags