Skuterled: Å sager over greina man sitter på

God plass, ro og fred er mangelvare i verden.  Fler og fler ønsker å oppsøke dette og flykte fra støy og forurensning.

God plass, ro og fred er mangelvare i verden. Fler og fler ønsker å oppsøke dette og flykte fra støy og forurensning. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevJeg har tilbragt nok en fantastisk påske på Røros med strålende sol og perfekt skiføre. Skjærtorsdag fikk jeg se kartet over snøskuterløyper som krefter i Røros ønsker å etablere. Jeg har jo registrert debatten men ikke engasjet meg tidligere. Jeg har festet lit til at fornuften ikke tilsier å åpne for snøskuterkjøring på Rørosvidda i 2019 Nå skjønner jeg at det er alvor!

Jeg har ingen problemer med å fortstå at mange kan ha LYST til få frese avgårde over snøen og nyte fartsfølelsen, adrenalinkicket, og naturen med 150 hestekrefter under panseret. Men de relativt få dette gjelder må ikke få viljen sin. Det vil skade - ikke gagne - Røros.

Sett utenfra er Rørossamfunnet i en misunnelsesverdig stilling. Ingen andre så små steder i Norge får i nærheten så mye oppmerksomhet, har så mange tilreisende, er så vitale, så oppfinnsomme, har så rikt kulturliv, har så mye som skjer som Røros. Jeg er skikkelig stolt over å være Rørosing. Jeg er stolt over Rørosingene. Derfor tillater jeg meg å be tynt: Ikke sag over greina dere sitter på!

Røros-samfunnet har et rikt og variert næringsliv. Det er ikke bare turisme. Men i bunn grunn hviler samfunnet på to solide greiner som gjør at det eksisterer i dag, som gjør at det ikke avfolkes og forfaller. Det ene er kulturhistorien som, trass i tidvis sterk lokal motstand fra bl.a. Handelsnæringen og flere feilskjær, er tatt så godt vare på at det er på UNESCO-lista - på linje med Notre Dame og Pyramidene. Notre dame!!

Når folk landet rundt kjøper melk og smør fra Rørosmeieriet, vinduer fra Rørosvinduet, flatbrød fra Rørosbakeren eller møbler fra Sundveien - kjøper de nemlig også en liten bit av denne historien. Det er omdømme, kultur og identitet de kjøper. Ikke et produkt som kunne blitt lagd hvor som helst.

Den andre greina som er avgjørende for alt dette er naturen og stillheten. De lett tilgjengelige, åpne og fredelige fjellvideene er selve gullet på Røros. Dette vil stadig mennesker fra hele verden oppsøke og oppleve. Og de vil gjøre det FORDI det er stille. Fordi de kan slippe unna støyen fra biler og andre motoriserte kjøretøyer.

Dette var grunnen til at jeg for snart to år siden var så heldig å endelig kunne etablere et nytt fotfeste der jeg har røttene mine, kjøpe meg en beskjeden hytte og nyte følelsen av ro og fred, sol, glitrende vidder, høre orrfugl, høre mange andre fugler jeg ikke hører i byen, se harespor, revespor, kanskje gaupespor, se reinsdyr utenfor hytteveggen, se månen stige opp over Vigel-fjellene, se stjernehimmelen og melkeveien uforstyrret av gatelys.

Jeg og familien min er her ganske ofte. Slik bygger også mine barn et sterkere forhold til Bergstaden, selv om de er oppvokst i Oslo. De vil fortsette å reise hit. Vi legger igjen penger i matbutikker, møbelforretninger, jernvareforretninger, bilverksteder, på kafeer, restauranter, til håndverkere, jeg betaler eiendomsskatt, renovasjonsavgift, strømavgift. Og jeg klager ikke. Jeg gjør det med stor glede. Jeg er glad for at jeg kan gi et bittelite bidrag til at Rørossamfunnet går rundt. Til at noen fler har arbeid. Til at fraflyttingsspøkelset holdes på trygg avstand. Og fordi jeg ikke er alene, vet jeg at det hjelper.

I en verden der det blir stadig trangere om plassen, i en verden der klimaendringene truer - der man stadig oftere må høyt til fjells for å oppleve snø og skiføre - i en verden der dyre-, plante- og fuglearter utryddes i et vanvittig tempo, i en verden der ro og fred blir et stadig større knapphetsgode, - i denne verden, akkurat nå, er det vanskelig å tenke seg en mere vanvittig endring enn at det unike Rørossamfunnet skulle tillate ferdsel i utmark med snøscootere som går på fossile drifstoff, fortrenger stillheten og skremmer bort ryper, orrfugl, harer og andre dyr - for at noen skal ha det «gøy».

Det er å sage over en av de mest solide grenene dette samfunnet sitter på. Ikke la det skje. Vær så snill.

Påska 2019, Røros

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags