Når ingen kan vinne

ANEKESAK I 2017:  Fra venstre advokat for Femund Reinbeitedistrikt Knut Helge Hurum, jordskiftelagdommer Magne Reiten og advokat for grunneierne Øyvind Kraft. Senere har saken vært til Høyesterett.

ANEKESAK I 2017: Fra venstre advokat for Femund Reinbeitedistrikt Knut Helge Hurum, jordskiftelagdommer Magne Reiten og advokat for grunneierne Øyvind Kraft. Senere har saken vært til Høyesterett. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette handler om erstatningssaken som startet med at tamrein beitet på innmark i området Tufsingdalen-Narjordet vinteren 12/13. Saken fortsetter i lagmannsretten denne uka. Jeg er ikke part i saken, men som nabo til de berørte bøndene er jeg neppe helt objektiv. Hensikten med innlegget er å belyse saksgangen så langt og få fram at dette er en konflikt der begge parter, uansett utfall, ender opp med store tap.

Været på førjulsvinteren 2012 var spesielt. Det kom lite snø og det var lite tele i bakken. Det var dårlig skuterføre og da tamrein kom inn på innmark ved verst mulige forhold, ble innmarka et begredelig syn. Som svar på en epost fra en bekymret grunneier i Narjordet, skrev reindriftsforvaltningen blant annet følgende 10/12-2012:
"Vær og føre fører til at reinen trekker ned i dalen. Pga. snømangel kan ikke reineierne bruke snøskuter til å gjete reinen. Dette fører til store problemer med å holde reinen vekk i fra innmark og innenfor distriktsgrensa. Eventuelle erstatningsskjønn avgjøres i jordskifteretten eller tingretten."
De berørte bøndene i Narjordet og Tufsingdalen så seg derfor nødt til å ta saken til retten og det ble innmeldt sak for jordskifteretten. Dette skulle vise seg å være starten på en ørkenvandring i rettssystemet som altså fortsetter denne uka. Saken ble behandlet av Nord-Østerdal jordskifterett i mars 2014. 11 av 20 saksøkere fikk tilkjent erstatning for avlingsskader på tilsammen 290.000 kroner, mens det totale kravet var 914.762 kroner. Dommen ble anket av reinbeitedistriktet. Ankesaken gikk for Eidsivating jordskifteoverrett i september 2015 og jordskifterettens dom ble stadfestet. Saken ble anket til Eidsivating lagmannsrett i februar 2016. Denne sa at rett adressat for anken var Høyesterett. En anke til Høyesterett ble avvist av ankeutvalget 23. juni 2016 og saken sendt Frostating lagmannsrett. Frostating stadfestet dommen i september og denne ble igjen anket til Høyesterett. I desember 2016 ble anken nektet fremmet av Høyesteretts ankeutvalg og det medførte ny behandling i Frostating lagmannsrett i juni 2017. Dommen herfra ble også anket og antatt av Høyesterett i november 2017. Saken ble behandlet i Høyesterett i april 2018, og i dommen fra 9. mai skriver de blant annet:
"cFrostating lagmannsretts dom og Eidsivating jordskifteoverretts overskjønn oppheves så langt gjelder spørsmålet om medvirkningsansvar og lemping etter skadeserstatningsloven § 5-1 og § 5-2. For øvrig forkastes anken."
Høyesterett tok altså ikke stilling til om det var skjedd skade. De sendte saken tilbake til lagmannsretten for å få vurdert om bøndene burde ha gjort mer for å hindre skade, og her går saken videre denne uka.

Ingen bestrider at innmarka hadde skader som ga avlingstap etter den aktuelle vinteren. Diskusjonen går på om det er sannsynlighetsovervekt for at det er reinbeiting som har gitt skadene og om bøndene hadde gjort nok for å unngå skader. Her kommer spesielt inn spørsmålet om sikring av innmarka med gjerder. Et utvalg bestående av reineiere, bønder og reindriftsadministrasjonen, startet i 1995 opp et arbeid med å planlegge reingjerder på østsiden i Tufsingdalen. Flertallet i gruppa gikk inn for et sammenhengende gjerde fra Siksjøen, over Flendalsveien og sørøstover forbi mye av innmarka som hadde vært berørt så langt. Gjerdinga ble imidlertid gjennomført over kortere strekninger som sammen med effektiv gjetning skulle avhjelpe problemet. Bøndene var positive til gjerding, men mente et sammenhengende gjerde ville blitt mer effektivt. I 2014 ble det satt opp gjerder rundt en god del av innmarka ytterst i Tufsingdalen. De siste åra har det også vært jobba med en plan for nye gjerder som skal komplettere det som ble gjort på slutten av 90-tallet. Her er det stort sett enighet mellom partene om hvor gjerdet bør gå.

Økonomisk er saken en katastrofe for begge parter.. Noen av bøndene har fått noe støtte fra eget faglag og reineierne har fått 300.000,- i tilskudd fra Sametinget (Sak 102/18). Men når det som ble en erstatning på kr 290.000,- etter den første jordskiftesaken, nærmer seg ti-gangen i form av saksomkostninger, sier det seg sjøl at konsekvensene er store uansett utfall.

Mange har sagt at reindrifts- og jordbruksnæringa må kunne leve side om side i bygdene våre. Jeg er enig i det, men slik jeg ser det er det minst tre ting som må skje for at vi skal kunne nå det målet. Vi må slutte med usaklige kommentarer i sosiale medier og andre steder, vi må få gjennomført allerede planlagte gjerder og sist, men ikke minst, saken i rettsapparatet må få sin ende NÅ!

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags