Vil korrigere deler av fremstillingen i jubileumsboken "Tynset Sjukehus i 100"

Tynset sjukehus

Tynset sjukehus

Av

Jubileumsboken, Tynset Sjukehus i 100, har hovedfokus sykehusets siste 25 år. Jeg arbeidet ved sykehuset i 27 år, frem til høsten 2003, og vil korrigere enkelte deler av fremstillingen.

DEL

MeningerDet gjelder særlig avsnittet “Intern strid” (s.94). Her blandes flere, omtrent samtidige, men innbyrdes uavhengige, saker sammen.

Følgende skjedde: Kort etter at Bjørn Næs var ansatt som sjefslege, skrev 7 overleger til driftsstyret, idet de mente Næs på flere felt hadde gått ut over sin instruks og inn på kirurgisk avdelingsoverleges (mitt) ansvarsområde.

I stedet for å avklare spørsmål stilt i brevet, gjorde driftstyret dette til en personalsak unntatt offentlighet mot meg. Sjefslege Næs og direktør Ødegården fremsatte skriftlig flere uholdbare påstander om meg og min ledelse av kirurgisk avdeling.

Driftsstyret sluttet seg til uttalelsene. Sjefslegen deltok i driftsstyrets behandling av saken, på tross av at han, som part, var klart inhabil. I brev til driftsstyret tilbakeviste jeg påstandene og etterlyste dokumentasjon.

Påstandene hadde karakter av personangrep, de var uholdbare, og udokumenterte. Krav om dokumentasjon for påstandene ble også fremsatt via Den Norske Legeforening (DNLF) - uten at sykehuset svarte på henvendelsen.

Legeforeningen med generalsekretær Harry Martin Svabø og en seksjonssjef (jurist) deltok i et møte med Ødegården og Næs, samt fylkets personalsjef Kjell Haakonsen (observatør).

Under møtet ble det fra DNLF slått fast, at Næs klart hadde gått ut over sin instruks og inn på mitt ansvarsområde. Sykehusledelsen kunne ikke imøtegå dette. Ødegården skulle skrive referat fra møtet; det ble så misvisende, at DNLF ikke kunne godta det.

Etter møtet sendte direktøren ut et “informasjonsskriv” til alle avdelinger ved sykehuset, der det ble hevdet, at DNLF hadde støttet sykehuset i konflikten med meg (nok en usannhet). DNLF karakteriserte skrivet som både uprofesjonelt og unødvendig, og ett punkt i direktørens referat som “svært krenkende for Norbye”.

Det ble bedt om et modifisert møtereferat, noe direktøren unnlot å etterkomme. DNLF fikk ikke svar på sine henvendelser. Hverken fylkeshelsesjef Werner Christie eller personalsjef Haakonsen reagerte på disse forhold. Dette var hovedgrunn for mine protester, og hvorfor jeg henvendte meg til Sivilombudsmannen.

Om Tynset-modellen angis det helt korrekt, at jeg var motstander av den. Men både DNLF og jeg anerkjente sykehusets rett til å innføre den. Før og under etableringen av ordningen, skjedde også andre kritikkverdige forhold, som jeg her ikke tar opp.

Ovenstående kan virke detaljert, men bør komme frem, som del av historien. At angrep på meg ble gjort til personalsak unntatt offentlighet, var et feilgrep. Unntak fra offentlighet i personalsaker kan gjøres av hensyn til den person, som har krav på vern; ikke for å dekke over sykehusledelsens egne feil.

Sannheten, om enn ubehagelig, kommer oftest for en dag, tross forsøk på å fortie den.

For ordens skyld: Jeg har kopi av samtlige skriv og referater fra den gang, noe også sykehuset bør ha i sine arkiver.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags