Forblir han den store, stygge ulven?

Av

En svært uklok politisk manøver fra klima- og miljøminister Vidar Helgesen har ført Hedmark til sentrum for nasjonal politikk de siste tre ukene.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

MeningerMed beslutningen om å stanse den planlagte lisensfellingen av inntil 32 ulv i og ved sona i Hedmark, la regjeringen opp til å gjøre fylket vårt til et ulvereservat.

Protestene har naturlig nok vært enorme, presset mot Høyre likeså, og på partiets felleskonferanse på Sundvollen i helga ga den store bredden i Høyres stortingsgruppe og sentralstyre klar beskjed til Helgesen og Erna Solberg: Stortingets ulveforlik må gjennomføres. Saken ligger igjen hos Helgesen, som nå må vri seg kraftig om for å unngå å forbli den store, stygge ulven.

Så hva skjer nå? Helgesens forsøk på å plastre såret med radiomerking av ulv og vurderinger rundt endret adferd hos enkelte ulveflokker holder ikke. Det er så enkelt som at fire ulveflokker må tas ut for å oppfylle ulveforliket og bestandsmålet for ulv. Og det haster: Uttaket må skje i vinter, for å unngå at flokkene yngler og dermed øker skadepotensialet ytterligere.

Vi frykter at regjeringen nå vil bruke tid på å vurdere en mulig lovendring. Og om lovendring blir utfallet, er det all grunn til å tro at det blir en tidkrevende affære.

Regjeringen har full mulighet til å handle NÅ, og vi krever at det skjer. Rovviltnemndenes vedtak om lisensfelling var ikke i strid med naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Helgesen var på juridisk villspor da han hevdet at loven hindret lisensfelling, fordi:

  • Fellingen truer IKKE bestandens overlevelse (noe også Klima- og miljødepartementet selv slår fast).
  • Dagens ulvebestand utgjør IKKE et for lavt skadepotensial til at det kan tillates lisensfelling i ulvesona. Selvfølgelig går skadene i sona ned når 65 prosent av alt sauehold innenfor ulvesona i Hedmark er avviklet. I Rendalen, som ligger utenfor sona og hvor beite er prioritert, gikk 560 av 2000 sau tapt sist sommer, hovedsakelig til ulv fra ulvesona. Uten uttak av fire flokker nå, legges det opp til at ulvestammen kan vokse ubegrenset innenfor ulvesona, som da vil produsere individer som vandrer ut til beiteområder i store deler av Sør-Norge.
  • Det er ifølge lovverket IKKE bare tap av husdyr som skal vurderes, men også annen potensiell skade på eiendom. Videre skal samfunnsmessige konsekvenser vurderes, og da står det konkret i naturmangfoldloven at dette gjelder betydningen av økonomisk og sosial påvirkning for befolkningen. Loven gir også adgang til å treffe enkeltvedtak for å ivareta offentlige helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning. Disse hensynene ble også vurdert og anerkjent i den svenske høyesterrettsavgjørelsen 30. desember 2016 som grunnlagt for lisensfelling der. Med de konsekvenser som ulverevirene har for grunneierrettigheter, økonomi, trygghet, rekreasjon og ferdsel i de aktuelle områdene i Hedmark, er det så visst ingen mangel på juridiske begrunnelser ut fra samfunnsmessig / økonomisk / sosial påvirkning.

Gjennom mange år med økende rovdyrpress har rovdyra tatt stadig mer av utmarka i fylket vårt. Hedmark utnytter bare 33 prosent av utmarksbeiteressursene, mens et sammenlignbart fylke som Oppland utnytter 68 prosent. Hedmark krever at denne utviklingen stanses. Skal Helgesen få en annen rolle enn som Storeulv, og sørge for at Høyre skal ha igjen et minimum av troverdighet og tillit i Innlandet, så er han nødt til å handle nå.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags