Ulveforvaltning og kunnskap

Av

Det er dessverre slik at en usannhet nærmer seg mer og mer en sannhet hvis den blir gjentatt mange nok ganger.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

MeningerSlik er det også i debatten omkring forvaltningen av ulv i Norge.

Tore Kjernli sier i et leserinnlegg i Østlendingen lørdag 7. januar ” . . .  at det nå kan være mulig å la kunnskap styre den videre utviklingen”.  Han sier også at ” en rovdyrnemnd må settes sammen av representanter som innehar kunnskap rundt forvaltning . . ”.

Det hadde vært ønskelig at også Tore Kjernli hadde satt seg litt mer inn i faktagrunnlaget for det som har skjedd før han kommer med de påstander han gjør.

Han påstår i sitt innlegg at vi nå har ca. 35 ulv i ulvesonen, og 2-3 utenfor. De offisielle tall viser at vi har langt mer enn 37-38 ulver i hele Norge. Han påstår også at Rovviltnemnda i Hedmark besluttet en felling på til sammen 47 ulver. Det har Rovviltnemnda i Hedmark aldri gjort. Når også avisa Arbeidets Rett i en såkalt faktaboks om skadefelling og lisensfelling påstår at nevnte nemnd har vedtatt å ta ut 47 ulver, finner undertegnede grunn til å redegjøre litt om nemndas rolle og våre vedtak i det som nå har blitt et stort stridstema. Dette for å hindre at påstanden om at rovviltnemnda i Hedmark har vedtatt å ta ut 47 ulver blir en ”sannhet”.

Alle vedtak om forvaltning av ulv i tilknytning til ulvesona fattes i fellesskap av nemndene i både region 4 (Akershus, Oslo og Østfold) og region 5 (Hedmark).  Når bestandsmålet som Stortinget har satt er nådd, har nemndene i fellesskap myndighet til å fastsette lisenskvote for de ovennevnte fylker.  Dette vedtaket er det klageadgang på, og klagen avgjøres i Klima- og miljødepartementet. Kvoter skal settes slik at det er sannsynlig at bestandsmålet nås også påfølgende år.

Stortinget har bestemt at bestandsmålet for ulv i Norge ikke skal regnes i antall individer – men i antall årlige ynglinger. Derfor bestemte et flertall i felles nemndsmøte å ta ut 3 revirer innenfor ulvesona. To av disse var ynglerevir, mens det tredje (Kynnareviret) var et revirmarkerende par – i henhold til rapport pr. 1. juni 2016 som vi var pålagt å forholde oss til. Samme rapport sa at vi hadde 7 helnorske ynglinger og 4 norsk/svenske, hvorav 2 skulle regnes som norske. Vi hadde med andre ord 9 norske ynglinger, mens Stortinget hadde sagt at vi skulle ha mellom 4 og 6. Nemndene hadde tidligere på sommeren fattet vedtak om lisenskvote utenfor sona. Her var vedtaket uttak av Osdalsflokken, samt 5 ulver utenfor sona i Hedmark og Akershus. Osdalsflokken befinner seg i all hovedsak utenfor ulvesona. Enkel matematikk tilsier da at 9 ynglinger ville bli redusert til 6. (9 ynglinger minus uttak av 2 ynglerevir innenfor sona og Osdalsflokken utenfor sona = 6). Østmarkareviret var med stor sannsynlighet oppløst på det tidspunktet, slik at gjenstående tall kunne tenkes å være 5. Sannsynligheten er imidlertid stor for at det siste vår har vært yngling i ett eller flere av områdene for revirmarkerende par. Disse eventuelle ynglingene er ikke med i rapport pr. 1. juni 2016, da denne bare viser påviste ynglinger våren 2015. Rovviltnemndenes vedtak befinner seg altså med god margin innenfor den ramme som Stortinget har satt!

Når det gjelder antall individer ble det i saksutredningen antatt at ingen revirer var på mer enn 8 ulver. Vi ble fra svensk hold anbefalt å ta ut hele revirer, og satte derfor et tall på inntil 8 ulver pr. revir. Hvis Kynnaparet fortsatt bare var et par uten valper, ville det med andre ord bare kunne tas ut 2 ulver her. Det overskytende antall kunne i henhold til saksutredningen ikke overføres til andre områder.

Jeg mener at rovviltnemndenes vedtak er trygt basert på kunnskap. Et godt og grundig saksfremlegg er lagt fram for nemndene av Fylkesmennene i Hedmark og Oslo/Akershus. Flertallsvedtaket er identisk med innstillingen fra miljøvernavdelingene hos disse fylkesmennene med tiltredelse av landbruksavdelingene. Det er altså ingen i nemndene som har foreslått å ta ut flere ulver enn det vi ble anbefalt fra faglig hold! Miljødirektoratet er departementets rådgivende organ i klagebehandlingen, og også dette direktoratet støttet flertallsvedtaket fra nemndene. Til slutt har også forskningsleder ved Grimsø forskningsstasjon og forsker i Skandulv Håkan Sand gjennom media uttrykt at nemndenes vedtak er uproblematisk for bestandens overlevelse.

Resultatet av Vidar Helgesens klagebehandling er at det i region 4 og 5 kun kan tas ut 5 ulver. Disse er for øvrig nå allerede felt, og lisensjakta avsluttet. I resten av Norge er lisenskvoten 10 ulver. Dersom Tore Kjernlis påstand om at det bare finnes 2-3 ulver utafor ulvesona skulle være riktig, er det liten grunn til å tro at gjenværende kvote skal desimere ulvebestanden. Ministerens og regjeringas vedtak peker klart i retning av  at det stadig økende ulvetrykket i Hedmark vil fortsette å stige – både innafor og utafor sona.

Jeg skal til slutt villig innrømme at jeg ikke tenkte tanken på at vi i rovviltnemndene hadde myndighet til å overstyre Stortinget. Jeg tror fortsatt at vi ikke hadde den myndigheten. Tanken om at Stortinget kunne fatte vedtak i strid med loven var også fjern for meg på vårt vedtakstidspunkt. Med bakgrunn blant annet i uttalelser fra jusprofessor Eivind Smith tror jeg fortsatt at Stortinget har holdt seg innenfor lovverket. Kravet om at det må være et skadepotensial av et visst omfang må da være oppfylt når det er dokumentert at det var ulver fra nå vernede flokker som var med og forårsaket tap av over 500 sauer i Spekedalen i Rendalen i sommer.

Arnfinn Nergård (inntil 21. desember leder i Rovviltnemnda region 5)

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags