Hvorfor pådriver for reservat?

Av
DEL

MeningerWWF led et sviende totalnederlag i sitt søksmål for å stoppe ulvejakt, men i Hedmark kjører Fylkesmannen ufortrødent videre.

I fylker rundt oss gis det nå fellingstillatelser på streifulv, men i Hedmark sier Fylkesmannen nei, selv om streifulv observeres godt utenfor ulvesona og langt inn i viktige beiteområder.

Hvorfor er Fylkesmannen i Hedmark pådriver for å finne ‘all verdens argumenter’ for ikke å felle ulv? Hedmark skal ikke bli reservat! Det har Stortinget uttrykt i klartekst.

Norge er på det dobbelte nivå av bestandsmålet som Stortinget har fastsatt og store deler av Hedmark er faktisk allerede beslaglagt til ulv. Hvorfor har Fylkesmannen slik målrettet innsats for at Hedmark skal bli nasjonens rovviltalibi?

Det er faktisk det bildet som tegnes. I løpet av mine 12 år på Stortinget hørte eller så jeg aldri et ord fra Fylkesmannen i Hedmark om at nasjonen beslagla og fortrengte rettigheter og livskvalitet fra hedmarkinger. Snarere tvert i mot, Fylkesmannen bidro heller til å dempe inntrykk av at noen ble påført skade. Så i vinter fant Fylkesmannen i Hedmark tiden inne til å spille inn det argumentet som Fylkesmannen nå bruker aktivt for å forsinke uttak, nemlig ‘spesielt verdifulle genetiske individ’.

Det er meget spesielt å bruke slike begrep all den tid antall ulv i Norge vokser kraftig og vi er langt over alle politiske mål som er satt for bestandet. Det er ikke mye som tyder på at bestandet og formeringen er hemmet av innavl.

Det ville være naturlig om Fylkesmannen i Hedmark signaliserte til Staten at politikken ikke har troverdighet og heller presset på Klimaminister Elvestuen for å få gjennomført den genetiske kartleggingen som Stortinget har bedt om. Men på det området er engasjementet nokså fraværende.

‘Statens mann’ i Hedmark har da vel også en oppgave i å kreve avklaringer fra Staten og for Hedmark, ikke bare andre vegen? Fylkesmannen i Hedmark må ha registrert at forvaltningen sliter med troverdighet. Varaordfører i Tolga, Leif Vingelen, beskriver i Østlendingen 22.5 at folk observerer og ser streifulv i viktige beiteområder for husdyr, men allikevel skal man bruke store ressurser på innsamling av DNA og det tar lang tid før resultatene av prøvene kommer. Da mister folk tillit til forvaltningen.

Det er ødeleggende på sikt og det er forvaltningen som kan gjøre noe med det. Fylkesmannen kunne jo starte med å forsøke å ta inn over seg hva konsekvensene av å få ulv i nærområdet er og formidle det til Staten ved Klimaministeren.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags