Fjellregionen forvitrer?

Jon Ola Kroken.

Jon Ola Kroken.

Av
DEL

MeningerDet politiske felleskapet i fjellregionen er i forvitring. Regionrådet har over tid mistet legitimitet. Holtålen kommune er utmeldt, mange politikere i Røros mener åpenbart også at det er løsningen for Røros kommune. Men entusiasmen for regionrådet er heller ikke veldig stor sør for fylkesgrensen. Mange av regionens politikere mener nok at regionrådet har tiltatt seg for mange «forvaltningsliknende» oppgaver og bedriver prosjektmakeri. På den andre siden er det mange som føler at det interessepolitiske arbeidet er forsømt.

Men verre enn at en organisatorisk konstruksjon forfaller, er den holdningsmessige forvitringen blant de ledende politikerne i regionen. Hvem står i dag opp for regionens fellesinteresser og aspirerer til roller som fanebærere for det regionale fellesskapet? Politikere i Røros uttaler at Tynset har fått urimelige fordeler og at Røros forfordeles i det regionale samarbeidet. Smitten av slike holdninger er udiskutabelt tilstede. Tynsetpolitikere snakker stadig oftere om Nord-Østerdal og definitivt ikke Fjellregionen, - men får det til å høres ut som de bare mener Tynset.

Min observasjon er at kommunene gjennomgående har blitt mer innovervendt, - og jeg spør: litt seg sjøl nok? Jeg spør videre: En det en mulig konsekvens av kommunereformen?

I et langt perspektiv har utfordringene for regionen vært synkende folketall, en aldrende befolkning, og til dels store endringer i næringsstruktur. Over flere år har det også vært nedgang i antall arbeidsplasser. Nedgangen i antall fødte har rammet alle kommunene i større og mindre grad de seneste årene. En liten illustrasjon: folketallet i regionen gikk ned med 1628 personer (dvs nær 7 %) fra 1990 til siste årsskifte. Kun to kommuner har økning i folketall i denne perioden, Røros med 257 personer og Tynset 235 personer. For flere av de øvrige kommunene er tilbakegangen dramatisk (for noen godt over 20 %). Kommunene med vekst (regionsentrene) svekkes også av at omlandet befolkningsmessig svekkes. De gjensidige avhengighetene understrekes av det høye pendlingsomfanget i regionen.

Regionreformen skjerper utfordringene mer enn det gir svar og kan gjøre kommunene inntil fylkesgrensen på begge sider mer til utkanter og mer marginalisert i det store regionale bildet. Strukturreformer i statlig virksomhet viser dette. Å tro at våre regionsentres rolle i en ny fylkesstruktur uten videre skal kunne styrkes er naiv. Skjønt Røros vil kunne være vesentlig mer synlig i Trøndelag enn Tynset vil være i Innlandet.

Det store spørsmålet er altså: Hvordan skal vi kunne forsvare fellesinteressene i Fjellregionen inn i en ny virkelighet? Svarene på dette er en ny og forsterket politisk samling og mobilisering, en kamp innad i begge fylker mot en «lukket» grense gjennom Fjellregionen, en streng prioritering av fellessaker og «forbud» mot særmarkeringer fra enkeltkommuner og en dyktiggjøring av lobbyarbeidet.

Men det er helt avgjørende at regionsenterkommunene reiser seg og tar føringen.


Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags