En sak har alltid flere sider

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

YtringErik Søndenaa, Forsker ved St. Olavs hospital avdeling Brøset Bjørg Neset, Universitetslektor ved NTNU, Regionalt kunnskapssenter for habilitering har et debattinnlegg i Arbeidets Rett den 27. oktober der skriver at Tolga-saken har flere sider.

Hvordan det er med feildiagnostisering for å øke kommunens frie inntekter vet jeg for lite om til at jeg vil uttale meg om.

Derimot kan jeg ta utgangspunkt i meg selv som er lett utviklingshemmet.

Jeg ble bedt om å søke om å få kommunalt vedtak fordi det utløser støtte fra staten men jeg avviste dette fordi jeg har alltid har klart meg selv. 

Forespørselen kom i mitt tilfelle fra kommunen.

At det forekommer rekrutering det ikke er grunnlag for tror jeg man kan fastslå med rimelig grad av sikkerhet men at det forekommer i en slik skala som Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) hevder på sine nettsider tviler jeg meget sterkt på for da skulle antall registrerte personer med utviklingshemming vært langt høyere enn de 19858 som står oppført i kriteriedata for inntektssystemet til kommunene.

Når det er sagt mener jeg at NFU må ta et en del av ansvaret for at vi har fått slike saker som Tolga-saken for hvis man går tilbake til tiden før ansvarsreformen kom var daværende Norsk forbund for psykisk utviklingshemmede (NFPU) som det het den gangen en ivrig pådriver for å overføre ansvaret for omsorgen av utviklingshemmede fra fylke til kommune.

Det ble forsøkt advart mot dette hvor man bl.a. pekte på at kommuneøkonomien da som nå var/er svært ulik. Av en eller annen grunn ble advarslene aldri offentliggjort.

Man trenger ikke akkurat å være rakettforsker for å forstå at en ROBEK kommune kan ty til lettvinte løsninger for å prøve å komme seg ut av registeret.

Derfor har jeg hele tiden ment at ansvaret for omsorgen til utviklingshemmede må overføres til staten.

Jeg sier ikke at dette er den ideelle løsning for det kommer sikkert kutt også da men ansvaret blir da mer likt fordelt ut fra behovet til den enkelte.

Mitt utspill om dette har fra enkelte hos NFU blitt beskrevet som radikalt og at dem er glad for at ingen har støttet dette.

Med Tolga-saken og saken fra Sødermann rådgivning AS friskt i minne kan en stille seg spørsmålet om hva som egentlig er radikalt.

I motsetning til NFU som på sine nettsider hevder at mørketall er en hypotese vet jeg at det eksisterer for jeg selv en del av denne statistikken fordi jeg har diagnosen men ingen vedtak om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Jeg var tilstede når leder for rettighetsutvalget overleverte NOU På lik linje til tidligere 

Barne- og likestillingsminister den 3. oktober 2016 fordi jeg selv var medlem av referansegruppen til rettighetsutvalget.

Osmund Kaldheim som ledet rettighetsutvalget uttalte at det finnes ingen gruppe i vårt samfunn man vet så lite om som man gjør om utviklingshemmede og det har han dessverre rett i.

Grunnen til dette skyldes bl.a. at psykologer kvier seg for å diagnostisere personer med lett utviklingshemming bl.a. fordi dem er redd for å stille feil diagnose noe som fullstendig sparker beina under NFUS udokumenterte påstand om overdiagnostisering av utviklingshemming.


Steinar Wangen

Utviklingshemmet og tidligere medlem av regjeringsoppnevnt rettighetsutvalg.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags