Mikro-urbanisere Tynset?

Tynset sentrum, illustrasjonsfoto

Tynset sentrum, illustrasjonsfoto Foto:

Av

Digitalisering åpner nye muligheter, innovative tjenester og nytekning for utvikling av bl.a. sentrum.

DEL

KronikkJeg har latt meg inspirere. Flere steder i Norge jobbes det med såkalte Smartby-konsepter. Kort fortalt: En smart by tar utgangspunkt i innbyggernes behov og tar i bruk ny teknologi for å gjøre byen til et bedre sted å leve, bo og arbeide. Hele ideen om smartere byer og samfunn er tuftet på samarbeid og samhandling på tvers av de vanlige skillelinjene i samfunnet.

Kan vi trekke litt av byen til bygda?

Sandefjord er en av byene som har luktet litt på Smartby-konseptet. Sandefjord kommune ønsker å tilby informasjon til innbyggerne når de trenger det, der de trenger det, og har allerede ansatt en chatboot ved navn Kari. Kari vil kunne chatte med innbyggerne og hjelpe med å svare på det meste. I sentrum har de med god hjelp fra byens næringsliv satt ut byens første smarte benk. Benken har solcellepanel som gir strøm til både varme, kjøling og lading til mobil - med og uten kabel. Det har allerede blitt et samlingspunkt.

Kunne vi hatt et par slike i sentrum? I Stavanger har de laget et spesialdesignet program for ungdomsskoleelever med stort læringspotensial - Smartbytalenter.

Fellesnevneren for elevene som deltar i prosjektet er at de er over gjennomsnittlig engasjert og kreative - med stort læringspotensial og er valgt ut til å jobbe sammen for å skape en bedre by. Har det overføringsverdi? Stavanger ble i 2019 kåret til «Norges smarteste by» og var bl.a. først i Norge til å teste ut selvkjørende minibusser. Det hadde vært en kul fremtidsdrøm. Smart by eller smart kommune kan handle om så mangt, og ofte er det enklere å administrere og teste ut på et lite sted, det være seg;

  • Smart transport og infrastruktur
  • Smart drift av bygg
  • Smart energi
  • Smart helse og omsorg
  • Smart miljø/forurensning
  • Smart renovasjon
  • Smart vannforsyning
  • Smart utdanning
  • Universell utforming og inkludering.

Ideen til NØK om å dekke til rådhuset på Tynset med solceller å gå inn i en ny æra som miljøfyrtårn er en artig tanke inn i dette bildet.

Jeg er glad i sparken og har nevnt det før. Vinterstid ønsker jeg meg Sparkering i nærheten av storsparken med utleie av bysparker på vinter og bysykler, gjerne el-sykler, sommerstid som du kan sette igjen hvor som helst innenfor sentrumstrekanten vår Domus, Parkveien og Kulturhuset. Kan vi forme sentrum slik at det er enkelt å komme seg rundt i sentrumstrekanten?

I lys av sentrumsutvikling og ny reiselivsplan håper jeg Tynset tørr å ta innover seg nye trender og tenke litt annerledes. Det er en kjensgjerning av unge søker til byene for utdanning og fremtidsrettede karrieremuligheter. De vil i tillegg ha sosiale og kulturelle mulighetene som byen byr på.

Er det mulig å «mikrourbanisere» Tynset, å trekke noen av godene og noen av de unge nyetablerte hit?

Vi scorer høyt på kommunenes kulturindeks, vi er et regionalt skolesentrum, vi har flotte idrettsanlegg og tilgjengelig natur. Vi er fremdeles et regionsenter for handel, til tross for at utviklingen har stått ganske stille. Og tvers igjennom går jernbanen.

Det er forskjell på en forstad til de store byene og på ei bygd med litt avstand til byen. Vi bodde noen år på Kløfta. Selv om tettstedet er på størrelse med Tynset (faktisk knappe 1000 innbyggere flere) er det ikke i nærheten av å ha noe av det samme tilbudet. Det er for nærme byen. Tynset derimot ligger langt nok fra byen til å være et levende tettsted med mange tilbud.

Ei levende bygd med stort kulturtilbud, gode skoler og mange tilbud til barn og unge. I tillegg begynner vi etter hvert å få en del spennende arbeidsplasser. Helsearkivet trekker kompetente folk, Tynset Sykehus legger til rette for at spesialister kan komme og jobbe i perioder. I en digital verden spiller det nesten ingen rolle hvor de beste hodene sitter.

Vi ser flere gode eksempler på moderne coworkingmiljøer som etableres på bygda. Digitalisering og fokus på bærekraft kan være en fordel for Bygde-Norge. Det skjer en mikrourbanisering. Jeg mener vi på Tynset kan skape gode næringsklynger, kortreise bykvaliteter med moderne boliger, gode møteplasser for både unge og gamle, kultur- og kulturaktiviteter. Og kan vi få opp igjen handelen i sentrum?

Økt netthandel har vært ett hett tema blant butikkdriverne og pessimistene har spådd butikkdød. Flere har tatt til orde for at de tradisjonelle butikkene og kjøpesentrene er i utvikling med en redefinering av innhold. En undersøkelse blant kjøpesentre (Collier International) viser at 82% av sentrene tror kundene vil bruke kjøpesentrene annerledes om fem år. Samtidig tror 72 % av sentrene på omsetningsvekst som er høyere enn KPI-veksten, om satsningområde og kundeopplevelsen redefineres. Kanskje ser vi i fremtiden flere MØTE-sentre kontra KJØPE-sentre?

På spørsmål om hva som er de viktigste satsningsområdene for å møte utfordringene i retailsektoren svarer respondentene bl.a. utvikling av nye konsepter, særlig innenfor service og tjenester. Det er også behov for å redusere egne kostnader for å beholde konkurranseevnen som vil kreve innovasjon i betalingsformer, handelsplattformer, logistikkløsninger og i kommunikasjonsformer.

Kan vi tenke nytt her?

Kommunen inviterer til folkemøte om sentrumsutvikling i Tynset. For et par år siden besøkte jeg Västervik i Sverige hvor de har de laget en generasjonspark med «lekeapparater» for både ung og gammel. Et sånt område på torvet hadde vært spennende.

Kanskje kan et Smartbygd eller Smartkommune-konsept gi næring til næringsforeningen eller en ny sentrumsforening? Uansett må innbyggere, næringsliv og kommune spille på lag og tenke litt nytt.

Tiltak som skaper ett attraktivt sentrum med gode møteplasser vil gi positive ringvirkninger for både næringsliv og ikke minst reiseliv. Et attraktivt sted å bo er et attraktivt sted å besøke.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags