Mindre mat under store kriser med Høyre

Nils Kristien Sandtrøen, stortingsrepresentant Ap.

Nils Kristien Sandtrøen, stortingsrepresentant Ap.

Av

Under en stor krise i landet og fullstendig avskjæring fra handel må vi «greie oss på mindre energi enn hva vi normalt gjør», mener Høyre.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Partiets landbrukspolitiske talsperson, Guro Angell Gimse, stadfestet dette i Dagsnytt Atten på NRK 9. juni. I debatten om jordbruksoppgjøret gjentok hun budskapet i Stortinget. Det er både oppsiktsvekkende og uansvarlig. Vi trenger bedre beredskap nettopp for å unngå at folk må gå sultne når kriser kommer. Poenget er at vi skal ha tilgang til like mye energi og like mange kalorier som i en normalsituasjon. Finland har forstått dette og blitt kjent for en gjennomtenkt beredskapspolitikk med lagre.

Hvis folk blir redde og sultne, kan stabile forhold bli kaotiske. Moderne og framtidsretta samfunn sørger derfor for felles forsikring av tilgangen til trygg mat. I Norge må tre forbedringer nå sikres:

1. Matproduksjonen må baseres på norske naturressurser. Avhengigheten av å importere korn og fôrråvarer må reduseres betydelig. Handelsforstyrrelsene på korn denne våren og utfordringene det har skapt for deler av kjøttproduksjonen internasjonalt, understreker dette. Samtidig er gjengroing av Norge et problem, og mye jord både på Vestlandet og i Nord-Norge går ut av drift. Denne utviklingen må snus.

2. Vi må ha trygghet for at det praktiske arbeidet med matproduksjonen kan gjennomføres. Derfor trenger vi lønns- og arbeidsforhold som sørger for at vi har nok arbeidsfolk i landet med realkunnskap om dyr, jord og planter. På samme måte som vi trenger nok folk på sykehusene og i Forsvaret.

3. Vi trenger ekstra mat på lager.

Med disse tre forutsetningene oppfylt, klarer samfunnet å tilpasse seg også svært krevende tider, uten risiko for uro.Under opprørene i det som ble kalt den arabiske våren, som brøt ut i 2011, var frykten for matmangel en av flere årsaker til omveltninger. Brødprisene i importavhengige land i Nord- Afrika og Midtøsten hadde økt. Ukraina hadde innført eksportrestriksjoner på korn som følge av tørke. Forsvarets forskningsinstitutt og AgriAnalyse peker på flere tilfeller av avlingssvikt i verden i perioden 2007-2012.

Disse ga markant stigning i prisene på varer som er sentrale for den samlede matforsyningen. Uforutsigbare klimaendringer kan gjøre utfordringen større. Forsvarets forskningsinstitutt konkluderer med at eksportforbud, hamstring og spekulasjoner kan undergrave det frie markedet, og at heller ikke Norge kan utelukke knapphet på vesentlige matvarer i perioder.

Nevnte Gimse skal ha ros for at hun er ærlig om konsekvensene av Høyres politikk. Første gang partiet kommentere saken, på Dagsnytt Atten, lurte jeg nemlig på om det var en forsnakkelse. Men i Stortinget 18. juni slo Høyre fast sitt standpunkt med enda større kraft. Hvis handelen inn til Norge blir brutt, «må vi selvfølgelig klare oss på mindre energi».

Det største regjeringspartiet viser med dette ikke bare mangelfull forståelse for alvoret i mat- og beredskapsspørsmål, men også motvilje mot å lære. En lettvint holdning til at vi må gå sultne under de mest alvorlige kriser, bagatelliserer både den oppdaterte kunnskapen fra Forsvarets forskningsinstitutt og vår egen historie med behov for fellesforsikring.

Brannforsikring ser derimot de fleste på som en selvfølge, men i min slekt vet jeg ikke om noen som har hatt bruk for brannforsikring de siste 120 årene. Felles matforsikring har de derimot hatt bruk for flere ganger. Og den lille forsikringspremien for å finansiere bedre trygghet for mat i fellesskap, er beskjeden mot det vi betaler hver for oss i brannforsikring. Samme prinsipp gjelder uansett: Vi må forsikre det vi ikke har råd til å miste. Det gjelder både vårt eget hjem og tilgangen til vårt daglige brød.

Norge er blant landene som virkelig er tjent med gjennomtenkt matberedskap. Det skyldes vår store avhengighet av å importere korn, og vår geografiske beliggenhet med sårbarhet for avstengning. Et kjent bilde fra første verdenskrig viser en mann som må pløye opp Slottsparken i Oslo for å sette poteter.

Norge var nøytralt, men matimporten ble svekket av torpederinger og miner på havet. Datidens ledere tok lærdom. Beredskapslagre ble bygd i mellomkrigstiden. Den grunnleggende mat- og jordbrukspolitikken ble også forbedret, med forsterket kornproduksjon på våre beste arealer, og styrket matproduksjon basert på gras-og beiteområder i distriktene. Dette bedret matsituasjonen det første, kritiske året av andre verdenskrig, selv om vi var okkupert og midt i en brutal krig. Norge hadde godt med korn på lager.

Innsikten fra krigen ga handlekraftige politiske ledere og folkevalgte. Noen av dem hadde til og med sittet i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig for sin innsats for et fritt, trygt og rettferdig Norge. Ingen av dagens stortingsrepresentanter, og stadig færre generelt, har opplevd krigen selv. Allikevel står vi fritt til å ta lærdom av historien, og søke realkunnskap og praktisk forståelse for hvordan vi kan bidra til trygghet i fellesskap.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken