24. desember er det duket for et program fra Bergstadens Ziir som ingen har sett maken til før.

Vanligvis holdes det to gudstjenester i Røros kirke på julekvelden. Hver av dem samler er enn 700 tilhørere, 1400 totalt. Da koronatiltakene kanskje nå setter stopp for å samle flere enn 50 personer på julekveldsgudstjeneste, må prester og menighetsråd tenke nytt.

Det ønsker Hauge å gjøre noe med og har fått med seg menighetsrådet på å vurdere ulike alternativer. Sammen med Arbeidets Rett, har de nå avgjort at det blir sending som går ut til alle på retten.no fra Røros kirke julekvelden klokka 16.00

– Vi har et rom, kirkerommet i Ziiren. Vi har en fortelling. Vi har symboler, og vi har salmer. Vi ønsker dele dette på julekvelden i år også, og spurte oss sjøl om hvordan vi kan samles om noe uten begrensninger på antall publikum. Vi har kommet til at en litt utvidet versjon av samarbeidet, slik vi gjorde i påsken da vi sendte fem påskegudstjenester, er en måte å gjøre det på, sier Harald Hauge.

Foreløpig arbeidstittel er Bergfolkets Julekveld eller julaften, og da skjønner kanskje leserne hvor presten har hentet inspirasjon og musikk-krefter.

– Sønvis skal jo etter planen holde julekonsertene slik de pleier tidlig i desember og har julesangene inne. Vi inviterer dem med i samarbeidet og dette skal vi få til. Deres konsert heter jo Bergfolkets Julefred, så nå blir det også Bergfolkets Julekveld, forklarer Hauge.

Han forteller at de planlegger for det han karakteriserer som skjæringspunktet mellom julegudstjeneste og julekonsert. Sendingen vil vare litt over en halvtime, bortimot tre kvarter kanskje. Det skal være gratis for alle, tilgjengelig på nettet.

– Fellesskapsdimensjonen er viktig. Det er jo det som er så vanskelig med dette året 2020. Vi kan ikke være sammen slik mange av oss vanligvis er det. Vi er vant til at vi trekker sammen, tenner lys og hygger oss i lag, mens denne jula blir vi nok mer sittende hver for oss, tror rørospresten Harald Hauge.

– Det gjelder å skape den opplevelsen i kirkerommet, sjøl om seerne følger sendingen fra hjemme i stua. Følelsen av å være mange, av å møtes. Vi skal selvfølgelig legger inn noen allsanger i programmet slik at man får sunget sammen. Det blir Sønvis-konsert, preken og lesing av juleevangeliet, og de kan love ut allerede nå at de avslutter med synging av «Deilig er jorden».

Hauge poengterer at planen er fortsatt å ha gudstjeneste som vanlig i kirkerommet på første juledag. Det kan bli både en eller to gudstjenester med de antallsbegrensninger som gjelder.

Det er også viktig å få fram at julekveldsgudstjenestene vil avholdes til vanlig tid utendørs fra kirketrappene i Brekken, Glåmos og Hitterdalen den 24.12.2020. Det er kun de to vanlige gudstjenestene i Røros kirke som erstattes med den planlagte TV-produksjonen.

– Det blir en produksjon som skal ut til alle, og det skal tilrettelegges for en høytidelig og fin julaften på nettet med fin lysdesign og god lyd. Det blir prest og organist, samt produksjonsmannskapene, og i tillegg til Sønvis akter vi å ha med et kor. Det er fint både for å ha noen i benkene, og for salmesangen sin del. Da blir koret forsangere og alle der hjemme kan stemme i.

Hauge har sjølsagt alliert seg med sterke krefter i menighetsrådet sitt, og i tillegg til å være praktiske tilretteleggere har de tatt på seg å sikre gjennomføringen økonomisk.

– Vi akter å henvende oss til handelsstanden og næringslivet i hele regionen. En slik produksjon krever sitt, og vi vil spørre om sponsormidler. De som bidrar vil bli profilert til slutt i sendingen, og vi håper det kanskje finnes noen kroner der ute i år som det ikke blir spleiselag for fyrverkeri heller, sier Kjell Morten Hansen og Anne Ma Nordbye fra menighetsrådet på Røros.

– Dersom noen tenker umiddelbart at dette vil og kan vi bidra med, så ta gjerne kontakt, inviterer de.

– Vi hører flere som snakker om mulige alternativer, så kanskje du kan forklare hvorfor dere velger denne løsningen, Harald Hauge?

– Plan A var å holde gudstjeneste klokka to og klokka fire, slik det har vært de seneste årene. Lenge lå det jo an til at vi kunne samle 200 personer på hver. Det er den antallsbegrensningen vi har levd med sia tidlig i sommer. Da var planen å legge ut elektroniske billetter på forhånd, slik at 200 kunne sikre seg plass. På julekvelden må folk kunne vite at de får en plass rett og slett.

– Så ble jo begrensningen satt til 50, og det er svært stor avstand mellom de 1400 vi pleier å ha der og de 50 vi kan slippe til nå. Da må vi sånn cirka kjøre 28 gudstjenester på rad da, for å anskueliggjøre utfordringen. Vi har vurdert å kjøre så mange vi på en måte kunne greie, men det krever utrolig mye logistikk med mye vakthold, strenge regler og full rengjøring mellom hver ny mengde. Vi har jo ikke lyst til å avvise noen på sjølveste julekvelden, så sending for alle skal bli et godt alternativ.

– Hva med utegudstjeneste, noen har nevnt Malmplassen?

– Vi har vurdert muligheten for å gjøre noe ute, enten på kirketrappa eller på Malmplassen som vi gjorde det i 2009 da kirken ble plusset opp. Det siste var jo så fantastisk, også fordi vi var så mange. Vi var et folkehav den gang, det er sagt at det kan ha vært flere tusen. Uansett hvordan vi snur og vender på det om vi kjører utegudstjeneste i år også, vil hovedfokuset være å nekte folk inngang for tallet er maks 200 uansett.

Menighetsrådsmedlemmene skyter inn at de har sågar vurdert hva som må til for å samle tre grupper med 200 i hver, slik det er tillatt for noen utearrangement. Det kunne vært lov å leie publikumsamfiet til Elden med faste seter og dele dette i tre deler, men enda ville det kreve svært mye for å gjennomføre en smittesikker gudstjeneste.

– I tillegg har vi usikkerhetsmomentet med været. I 2009 var svært heldige med været. Det var helt utrolig egentlig! Det var minus 25 grader på morgenen og utover dagen julekvelden og minus 25 på første juledagsmorgen. På ettermiddagen akkurat rundt da gudstjenestene skulle avholdes steg det til fem grader for ei stund. En slik flaks tror jeg ikke vi tør satse på en gang til, smiler presten.