Et angrep på matproduksjonen og bonden

Leder i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng

Leder i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng

Jordbruksmeldinga er et angrep på mangfoldet i norsk landbruk. Den vil svekke distriktsjordbruket, og i sum gi mindre matproduksjon enn i dag, sier leder i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

Aas-Eng trekker særlig fram to hovedtrekk i meldinga:

  • Meldinga gir økt liberalisering og svekker politikken som har ført oss dit vi er i dag
  • Meldinga innebærer sentralisering av jordbruket og svekkelse av den rollen jordbruket spiller i distriktene

Les saken: Omstridte grep skal gi mer konkurranse i landbruket

Fjerning og endring av markedsordninger og kutt i antall melkekvoteregioner er tiltak som har denne effekten.

- I denne jordbruksmeldinga forsøker regjeringa å fjerne ei rekke enkeltordninger som til sammen vil bidra til at distriktslandbruket svekkes kraftig, og bonden får større risiko. Meldinga svekker vår måte å produsere mat på, sier Aas-Eng.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale presenterte i dag den lenge varslede jordbruksmeldinga fra regjeringa. I meldinga foreslår den blåblå regjeringa å sentralisere norsk melkeproduksjon gjennom å kutte ned på antall melkekvoteregioner. Regjeringa foreslår også å endre og fjerne flere av markedsordningene som gir bonden sikkerhet og forutsigbarhet til å produsere mat i alle deler av landet.

Markedsordningene innen blant annet potet, svin og korn foreslås fjernet / endret. Dette er svært viktige produksjoner i Hedmark, og meldinga vil få store konsekvenser hvis den blir vedtatt slik den står.

- Regjeringa svekker bondens posisjon i verdikjeden for mat og gir enda mer makt til kjedene. Et eksempel på dette er at regjeringen ønsker å fjerne markedsreguleringen for potet som er så viktig for Hedmark. Risikoen øker og forutsigbarheten for bonden reduseres ytterligere, sier Erling Aas-Eng, og legger til: - Jordbruk er ei biologisk næring med sesongmessige variasjoner i produksjonen og det kan ta lang tid fra oppstart til inntjening. Derfor er bonden avhengig av å vite at han får omsatt varene sine langt fram i tid, sier Aas-Eng.

Kontraktstyrt produksjon innebærer at bonden må kjempe om leveringskontrakter. Dette gjør at det blir kun de aller mest lønnsomme arealene / produksjonsområdene blir tatt i bruk. Slik svekkes produksjonen i distriktene, og samlet produksjon vil gå ned.

Grepene vil også sørge for en sentralisering av produksjon og foredling bort fra ressursene – det vil si tilgjengelig jord. Norge har bare tre prosent dyrket mark.

Derfor er det gjennomført en arbeidsdeling i norsk jordbruk, for å bruke jorda best mulig. Forslagene vil gi en omfordeling av jordbruksproduksjon i Norge: fra Vestlandet, fjellbygder og Nord-Norge til sentrale strøk, fra et mangfold av gårder til ensretting mot stordrift.

Bondelaget jobber for å øke den norske matproduksjonen på norske ressurser. Regjeringas jordbruksmelding beveger seg i en helt annen retning, mot større og mer sentraliserte gårder.

- Sentraliseringa som regjeringa legger opp til vil svekke kvaliteten på den gode og trygge maten norsk landbruk er kjent for. Å bruke norske ressurser ser ikke ut til å bety noe for denne regjeringa. De legger ikke opp til å benytte norske beiteressurser eller å jobbe for at en større andel av kraftfôret skal være norskprodusert. Meldinga tar ikke tak i potensialet som ligger i landbruk som næring. Matindustrien har ei omsetning på 153 mrd i dag, og har fortsatt mulighet til å vokse, sier Aas-Eng.

Jon Georg Dale tar ikke hensyn til vårt særnorske kostnadsnivå og klima/jordsmonn når han snakker om å liberalisere med tanke på å kunne fjerne tollbarrierer.

Aas-Eng mener at meldinga heller ikke tar ikke hensyn til forbrukerens ønsker om ren norsk mat, med minimal bruk av antibiotika og sprøytemidler.

- Regjeringas forenklings- og sentraliseringsforslag angriper bondens innflytelse over framtidig norsk matproduksjon, og tar ikke hensyn til forbrukerens krav til norsk mat. Dette er en politikk som kun tar hensyn til ideologi, og som andre land ønsker seg vekk fra, sier Aas-Eng.

Artikkeltags