Fenalår fra Tynset med på norsk mathistorie

Geir Inge Høistad, med et lekkert fenalår.

Geir Inge Høistad, med et lekkert fenalår. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Fenalår fra Tynset rykket tirsdag opp i den eksklusive europeiske matligaen sammen med fransk champagne, italiensk parmaskinke og tjukkmjølk fra Røros..

DEL

– Dette er en milepæl i norsk mathistorie. Når har fenalår fra Norge fått europeisk beskyttelse på linje med Furano-skinke og Parma-skinke.

Det sier Nina Sundqvist i Matmerk.

Tildelt champagnemerket

Tirsdag ble langtidsmodnet fenalår produsert av Nortura på Tynset tildelt champagnemerket PGI i Paris. Det er EUs juridiske vern for geografiske matskatter, og beskytter produktet mot etterlikninger, kopier og urettmessig bruk.

– Nå er fenalår fra Norge klar for å innta Europa. Det er ikke mye impulsivitet knyttet til dette. Tvert imot nitid og hardt arbeid som startet i 2006 og har resultert i der vi er i dag, sier Sundqvist.

Fem produsenter i samvirkeforetaket «Fenalår fra Norge» har gått i front, hvorav Nortura, Grilstad og Fjellmat fra Bjorli har ambisjoner om eksport.

JUBEL: Den norske delegasjonen i Paris med landbruks- og matminister Jan Georg Dale (midt i bildet) og plaketten for EU-beskyttelse.

JUBEL: Den norske delegasjonen i Paris med landbruks- og matminister Jan Georg Dale (midt i bildet) og plaketten for EU-beskyttelse.

Går på kvalitet

– For forbrukerne betyr dette at de har fått et produkt som går på kvalitet, mindre saltinnhold og modningsgrad (hvor lenge det tørker). Dette har franskmenn virkelig fått øynene opp for gjennom ganen og hjertet. Foreløpig har det vært testsalg ute i Europa, men det er nå den harde jobbingen begynner. Beskyttelsen er en anerkjennelse og bekreftelse som europeerne kjenner, fortsetter Sundqvist.

Kan være stolt

Hun legger til at totalt 28 produkter har den samme godkjenningen i Norge, men at folk her hjemme ikke forstår verdien av det.

– Nå har også pinnekjøtt som er et mye større produkt enn fenalår fått nasjonal beskyttelse, og om noen år få vi kanskje europeisk beskyttelse for det også. Det vet vi ikke, men et produkt må ha den norske beskyttelsen for å få europeisk beskyttelse. Vi snakker mye om fransk, spansk og italiensk matkultur, men har ingen grunn til å stå med lua i hånda. Vi har mange produkter vi kan være stolte av og ingen ting å skjemmes av i Norge, slår Sundqvist fast.

De 28 norske matvarene som har godkjenningen er:

  • Eplejuice fra Hardanger
  • Basturøkt kjøtt på Namdalsk vis
  • Hardangereple
  • Hardangerpærer
  • Hardangermoreller
  • Hardangerplommer
  • Fenalår fra Norge
  • Festsodd fra Inn-Trøndelag
  • Fjellmandel fra Oppdal
  • Gamalost frå Vik
  • Gulløye fra Nord Norge
  • Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal
  • Ishavsrøye Vesterålen
  • Kurv frå Valdres
  • Lofotlam
  • Rakfisk fra Valdres
  • Ringerikserter fra Ringerike
  • Ringerikspotet fra Ringerike
  • Sider frå Hardanger
  • Skjenning
  • Tørrfisk fra Lofoten
  • Villsau fra Norskekysten
  • Økologisk tjukkmjølk fra Røros
  • Skjørost fra Røros
  • Telemarksepler
  • Telemarksplommer
  • Telemarksmoreller
  • Pinnekjøtt fra Norge

Artikkeltags