I fjor gikk Rådhuset Vingelen inn i et strategisk samarbeid med det som da het Norsk senter for bygdeforskning, men som senere har skiftet navn til Ruralis (Institutt for rural- og regionalforskning).

Undersøkelsen Trender i norsk landbruk har vært gjennomført siden 2002, og 1500-1700 gardbrukere er med. Undersøkelsen tar for seg en rekke tema, og gir et bilde av utviklingen over tid. Kompetanse, rekruttering, leiejord, samvirke, tilleggsnæringer, rovdyr og utmarksbeite, økonomi, identitet og stolthet er noen eksempler på tema som kan inngå i analysene.

Undersøkelsen ble sist gjort i 2016. Men i løpet av sommeren kommer ferske analyser, basert på undersøkelsen som sendes ut i januar i år.

– Vår oppgave er å lage populærvitenskapelige rapporter, forklarer prosjektleder og seniorrådgiver Hege Hovd, som er glad for å få bruke forskerkompetansen sin.

Innlandet først

En ny, felles rapport for Hedmark og Oppland er den første Rådhuset Vingelen skal levere. Deretter følger Troms og Finnmark. Flere kan være på trappene. Perioden fra påske og fram til sommerferien blir travel, men de ansatte gleder seg.

Fylkesmennene er blant dem som bestiller rapporter fra Ruralis.

– Men vi kan skreddersy rapporter både for banker, organisasjoner og andre, illustrerer daglig leder Hedvig Rognerud i Rådhuset Vingelen.

Oppdraget er betydelig. –Samarbeidet utgjør et drøyt årsverk for oss. Og et tett samarbeid med et forskningsmiljø, det åpner noen dører, legger hun til.

Jobb i mange år

– Dette innebærer jobb i mange år framover, utdyper Rognerud, og poengterer at hun synes det er artig at nettopp de ble valgt.

– Kombinasjonen av folk i et tverrfaglig miljø som vi har, har vi fått høre at du ikke finner mange steder, illustrerer hun.

Mange av de ti ansatte har selv bakgrunn fra landbruket, og seniorrådgiver Audun Holte mener det er en stor fordel at de «snakker språket».

– Vi skal også gjøre materialet visuelt tilgjengelig, sier Rognerud, og nevner at Form til fjells på Røros har stått for utformingen av malgrunnlaget som brukes når stoffet presenteres.

Selv om Rådhuset Vingelen ikke har levert noen store rapporter basert på trendundersøkelsen ennå, har de gjort noen småoppdrag basert på forrige undersøkelse.

Framtidstro

– I undersøkelsen blir bønder blant annet spurt hva de tenker om framtida, forklarer rådgiver Kari R. Granlund.

Noe det er mulig å finne ut, er om optimismen har økt.

– Og det er jo spennende nå, fordi landbrukspolitikken og rammevilkårene er i endring, supplerer Hedvig Rognerud.

– Blant annet har vi funnet ut at bønder på garder med tilleggsnæring, tror mer på framtida. De har flere ben å stå på, og det viser seg at neste generasjon oftere tar over, opplyser hun.

– Jobben vår er ikke å synse. Vi har tilgang på rådata, og kan koble det sammen med statistikk. Analyse er nøytralt, oppsummerer den daglige lederen.

Én trend er at bønder anbefaler ungene sine å ta over garder i større grad dersom økonomien er god. Arealstørrelsen på garden har også noe å si for om foreldrene anbefaler overtakelse. Omfanget av ferie og fritid er et annet element som spiller inn.

Nytt i 2018 er at forskjeller mellom ulike regioner i Norge kan analyseres dypere. Flere bønder blir med i undersøkelsen. Rapportene skal bli nyttige og anvendbare både i strategiarbeid og i utforming av politikk.