Naturbruksalliansen: Om kvote og område for lisensfelling av ulv innenfor ulvesona

Av

Innspill til rovviltnemdene i region 4 og 5 om vedtak i Fellessak 9/20: Fastsetting av kvote og område for lisensfelling av ulv innenfor ulvesona i 2021

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Naturbruksalliansen støtter sekretariatets innstilling om felling av alle ulvene i Kynna og Aurskog-reviret, men vil samtidig påpeke viktigheten av å oppfylle Stortingets vedtatte bestandsmål. Naturbruksalliansen vil derfor be rovviltnemndene å vedta uttak i ytterligere ett helnorsk revir, samt i tre grenserevir. Alliansen foreslår uttak i Hernes- og Rømskogreviret og ber rovviltnemndene vurdere hvilke to andre grenserevir med majoritet arealbruk i Norge som er aktuelle.

Naturbruksalliansen viser til sekretariatets innstilling i fellessak 9/20 Fastsetting av kvote og område for lisensfelling av ulv innenfor ulvesona i 2021 for rovviltnemdene i region 4 og 5. Naturbruksalliansen ønsker med dette komme med sitt syn på innstillingen, som innspill til rovviltnemdenes behandling av saken.

Sekretariatet har særlig vurdert bestandens overlevelse og bestandens status og forventede utvikling. Sekretariatets samlede vurdering i innstillingen er at det i tillegg til den anbefalte kvoten på 12 ulver utenfor ulvesona i region 4 og 5, eventuelt uttak i Sverige, samt uttak i andre regioner i tråd med tidligere år, kan tas ut inntil to revir innenfor ulvesona uten at dette truer bestandens overlevelse. Det anslås at dette vil utgjøre 20-30 individer og det vises samtidig til at det vil være mulig med et ytterligere uttak i den norske delen av bestanden, uten at bestanden bringes under det norske bestandsmålet på 4 –6 ynglinger. Dette omregnes til rundt 40 –60 individer, som er det antallet ulv i Norge som svensk forvaltning legger til grunn i sine vurderinger for bestandens overlevelse.

Naturbruksalliansens medlemmer støtter sekretariatets innstilling om uttaket på 16 ulv i de to helnorske revirene Kynna og Aurskog, men reagerer kraftig på at det nok en gang legges opp til en ulvebestand som ligger godt over Stortingets vedtatte bestandsmål. At bestanden har ligget høyt over bestandsmålet over så lang tid medfører tunge belastninger for beitebrukere, jegere, friluftsfolk og innbyggerne generelt i ulvesonen. Det er på tide å ta grep som bringer oss ned på vedtatt bestandsmål. Siden målet skal ses over tid, mener alliansen at det kan tas sikte på å ligge i det nedre sjiktet av bestandsmålet.

Bestandsmål

Ved vurdering av uttak av rovvilt skal det i henhold til Naturmangfoldloves § 18c, legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget er nådd. Stortinget har vedtatt et bestandsmål for ulv i Norge på 4-6 ynglinger pr. år, hvorav 3 skal være helnorske ynglinger, og der grenseflokker teller med en faktor på 0,5.

Pr. juni 2020 viser bestandsdata at vi vinteren 2019/2020 hadde 6 helnorske ynglinger og 5 grenseflokker, som til sammen gir 8,5 ynglinger (https://rovdata.no/Ulv/Ulveteller.aspx). Siden Letjenna ble tatt ut, har vi igjen 5 helnorske og 5 grenseflokker, som i sum gir 7,5 ynglinger. Dette er altså godt over bestandsmålet på 4-6 ynglinger per år. Mye tyder på at fjorårets uttak har vært for lavt og at vi det siste året har fått mange pardannelser. I alt ble det registrert 7 pardannelser i 2020. Dette sannsynliggjør mange ynglinger i kommende år.

Forvaltningens oppgave er å sikte seg inn på at bestandsmålet blir nådd neste år. I henhold til Forskrift om forvaltning av rovvilt (§7) skal rovviltnemndene gjøre en samlet vurdering av bestandens status og forventede utvikling og sannsynliggjøre at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen.

Naturbruksalliansen vil derfor be rovviltnemndene vedta uttak i ytterligere ett helnorsk revir og i tre grenserevir i tillegg til Aurskog og Kynna. Selv med et slikt uttak er risikoen på oversiden av bestandsmålet, fordi potensialet for nye ynglinger er stort.

Valg av revir

Sekretariatet har vurdert de enkelte revirene opp mot en rekke forhold som bestandsmål, innavlskoeffisient, samfunnsmessige og næringsmessige hensyn i tråd med Naturmangfoldslovens § 18 og konkludert med revirene Kynna og Aurskog kan tas ut. Det understrekes at flere av hensynene må være oppfylt for at det skal finnes hjemmel i Naturmangfoldloven for uttak. Tatt i betraktning de samme hensynene som legges til grunn for uttak i Aurskog- og Kynnarevirene, mener Naturbruksalliansen det finnes grunnlag for uttak i ytterligere ett helnorsk revir, samt i tre grenserevirer, fortrinnsvis i flokker som har majoritet arealbruk i Norge. Vi mener at særlig Hernesreviret og grensereviret Rømskog er særlig aktuelle i tillegg til to andre grenserevir med majoritet arealbruk i Norge. Uttak i til sammen seks revir vil bidra til å få ned det totale ulvetrykket i belastede områder.

Revirene i Hedmark ligger tett på hverandre og ulvetettheten er stor. Hernesreviret ligger også tett på områder i Elverum og Åmot med en stor befolkning, som har hatt stor belastning over tid. Hernesreviret har etter at Letjennareviret ble tatt ut i januar 2020, er det dokumentert med DNA at Hernesflokken har utvidet sitt revir og nå bruker deler av det gamle Letjennareviret. Letjennareviret ble vedtatt tatt ut med hjemmel i Naturmangfoldlovens §18 c, etter en helhetlig vurdering som la vekt på betydelig belastning over tid. Naturbruksalliansen mener at samme vurdering kan legges til grunn for det nåværende Hernesreviret.

Størstedelen av Rømskog-reviret ligger i Norge og har en innavlsgrad på 0,37. Området har vært hardt belastet over tid med tap av sau og hunder. Statens naturoppsyn har dokumentert individer på gårdsplasser og det rapporteres om frykt i lokalmiljø, redusert livskvalitet og negative konsekvenser for jakt og næring. Elgstammen lider under høyt predasjonstrykk til tross for store endringer i forvaltningen.

Langs grensa ligger det flere revir, som Magnor, Kochohonka, Bograngen og Varåa. Naturbruksalliansen ber rovviltnemndene vurdere hvilke to grenserevir som er aktuelle for uttak. En fellesnevner for revirene er at majoritet arealbruk er i Norge.

Naturbruksalliansen vil også presisere at vedtak om uttak i grenseflokker krever dialog med svenske forvaltningsmyndigheter.

Enkeltindivid

I tillegg til lisensfelling av to helnorske flokker og tre grenserevir, mener alliansen at det må åpnes for

lisensfelling av enkeltindivider av ulv innenfor ulvesonen. Streifdyr av ulv som ikke er del av etablerte revir gjør stor skade på beitedyr i beiteprioriterte områder utenfor ulvesonen. For i størst mulig grad å forebygge slik skade bør det åpnes for å felle enkeltdyr mens det fortsatt er sporsnø om vinteren. I mange kommuner i ulvesonen (særlig i Østfold og Akershus) er det ikke registrerte ulverevir. Vi mener at rovviltnemdene kan vedta en kvote for lisensfelling av enkeltdyr i slike kommuner/ områder uten at det er vesentlig risiko for å felle ulv fra flokker som skal bevares.

Naturbruksalliansen

Naturbruksalliansen er et samarbeid som er opprettet for å samle ulike nærings-, friluftsliv- og distriktsinteresser til felles/koordinert arbeid for å forbedre forvaltningen av ulvebestanden i Norge slik at den er i tråd med Stortingets vedtak og intensjoner. Samarbeidet Naturbruksalliansen består av følgende organisasjoner:

Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norges Skogeierforbund, Glommen-Mjøsen Skog, Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk, Norsk Almenningsforbund samt NJFF i Oppland og Akershus.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken