Gjennom to dager fikk de mer kunnskap slik at de kan bidra til god psykisk helse og livsmestring hos barn og unge på ulike arenaer. Tynset studie- og høgskolesenter hadde tilrettelagt kurset, som kom i stand etter initiativ fra oppvekstsektor-samarbeidet i regionen. Kursholder Anne Stine Bakmann var kommet opp fra Høgskolen i Innlandet i Elverum.
Tone Hagen jobber i oppvekstsamarbeidet. Hun forteller at psykisk helse hos barn og unge ikke er et tilfeldig valgt tema.
– Vi har sett på kultur for læring-resultater, elevundersøkelser, Ungdata – alle typer resultater i skoler og barnehager. Det som pekte seg ut som en fellesnevner, er psykisk helse og bekymringsfullt skolefravær, sier hun.
De skal ha flere samlinger med Anne Stine Bakmann, og Ellen Nesset Mælan skal også delta. Tynsetkvinnen jobber i likhet med Bakmann hos Høgskolen i Innlandet.
– De skal trekke i trådene videre, forklarer Tone Hagen.
Hun var selv med på samlingen nylig, og synes Bakmann traff veldig med sine forelesninger.
– Målgruppa er fra barnehage og helt opp til tiendetrinn, og dessuten helsesykepleier og andre i laget rundt barnet. Alt fra assistenter til spesialpedagoger, illustrerer Hagen.
– Nå har vi startet på en veg sammen, sier hun.
Varme voksne
Hva psykisk helse er, hva som fremmer god psykisk helse og hvordan voksne kan gi barn og unge gode betingelser for utvikling, var på dagsorden. Det var også fattigdom og sosiale problemer. Barn som pårørende ble også viet oppmerksomhet.
Anne Stine Bakmann brukte mange eksempler fra dagliglivet, og ga råd om hvordan de ansatte kan møte barn og unge som strever.
Oppfordringen hennes til slutt var klar: – Barn trenger varme voksne!
Fattigdom i familien
Bakmann startet med å vise en filmsnutt om fattigdom.
«Ikke begynn med idrett. Tenk om du er skikkelig god – og ikke har råd til å satse.»
Det sier den ene gutten i filmen. Over 100.000 norske barn lever i fattigdom. Unger gjør det de kan for å skjule det.
– Det koster mye å ha dårlig råd, konkluderes det med i filmen.
– Antall barn under 18 år som lever i familier med vedvarende lav inntekt bare øker, sa Bakmann og dro opp en kurve på storskjerm.
– Dette møter dere i skole og barnehage hver dag, sa hun, og la til at hun hadde tittet på tallene for kommunene i Nord-Østerdalen og sett at noen av dem har en høy andel med lavinntektsfamilier.
– Vi må ikke forvente at alle har internett. Hvordan sender dere beskjeder? Tenker dere på dem som ikke har nett?, spurte hun
– Den billigste maten er ikke den sunneste. For noen er det ikke enkelt å få til «fem om dagen», fortsatte Bakmann.
Fattigdom: Noen begrep
Fattigdom - mangel på midler og muligheter for å leve et fullverdig liv.
Fattigdomsgrense på globalt nivå er satt av Verdensbanken til et daglig forbruk på 1,90 dollar.
Absolutt fattigdom: Å ikke være i stand til å dekke fysiske basisbehov som mat, klær og bolig.
Relativ fattigdom: Når en sammenlikner utsatte gruppers livsvilkår opp mot det som er alminnelig levestandard i samfunnet.
Vedvarende fattigdom: Inntekt under 60 prosent av medianinntekten de tre siste år.
Medianinntekten er ikke en gjennomsnittsinntekt, men inntekten til den personen som befinner seg midt i fordelingen når inntektene til alle personer i befolkningen er sortert stigende (eller synkende).
Statistisk sentralbyrå skriver at gjennomsnittsinntekten i Norge er høyere enn medianinntekten. SSB-tall viser en medianinntekt på 550.000 kroner for 2021.
Kilde: Anne Stine Bakmanns foredrag og SSB.
Hvorfor sover noen barn dårlig?
Bakmann snakket også om at barn i lavinntektsfamilier sover mindre enn andre barn. Hun mener det hjelper lite at helsesykepleier da skal forklare foreldrene at søvn er viktig.
– Når en går inn og utforsker det, viser det seg at bekymringer for økonomi gir dårligere søvn. Å dele rom med andre i familien eller å sove på en utslitt madrass gir også dårligere søvn. Dette må vi ta på alvor, fortsatte Bakmann.
Hun la til at fattigdom kan føre til eksklusjon i skolemiljøet. Hun kom med et par eksempler. Barna kan mangle utstyr til å delta i aktiviteter, eller de mangler penger til å handle i skolens kantine.
Stor pågang fra folk som trenger mat: – Helt vanlige folk sliter i dag med å få endene til å møtes
Bakmann skisserte også noen løsninger for å hjelpe barn i familier med vedvarende lav inntekt. Her kom historien om idrettslaget som hadde en ordning for dem som strevde økonomisk – men «de hadde ikke bekjentgjort det så godt – for da risikerte de å få mange henvendelser».
Kursholderen framsnakket universelle ordninger framfor ordninger som stigmatiserer barn og familier.
Disse tiltakene skal settes i gang for å få flere barn med på fritidsaktiviteter
Barn i lavinntektsfamilier
Anne Stine Bakmann fra Høgskolen i Innlandet fortalte dette om barn og familier med lav inntekt:
- Barn i lavinntektsfamilier er mer utsatt for dårligere fysiske boforhold (som trangboddhet). Dårlige boforhold kan føre til at barnet ikke vil ta med venner hjem. Trangboddhet og dårlig bostandard kan føre til at barnet ikke får ro til å gjøre lekser.
- Barn i de dårligst stilte familiene flytter mest. Barnet kan måtte bytte skole på grunn av flytting. Dette påvirker mulighetene til å vedlikeholde det sosiale nettverket og etablere nye nettverk.
- Svake levekår konsentreres ofte geografisk, som i bydeler. Barnet kan i større grad være eksponert for slitte uteområder, søppel, støy og sosiale problemer.
- Foreldre med lav inntekt har oftere dårlig helse. Folkeuhelse kan påvirke barnas helse og oppvekst negativt. Barn og unge i familier med lav inntekt har oftere dårligere fysisk og psykisk helse.
- Jo lavere utdanningsnivå foreldrene har, dess færre grunnskolepoeng oppnår barnet. Barn i familier med dårlig råd bruker mer tid foran skjerm, og er mindre aktive i organiserte aktiviteter for ferdighetsutvikling (idretts- og musikkbaserte aktiviteter).
- Barn fra familier med lav inntekt er mer utsatt for mobbing. Barnet blir dårligere stilt på arbeidsmarkedet som voksen.
- Barn fra familier med lav inntekt har høyere skolefravær. Barnet har lavere sannsynlighet for å fullføre videregående skole.
- Ressurssvake familier har et høyere konfliktnivå, og foreldrene har oftere psykiske vansker. Barn fra familier med færre ressurser trenger oftere hjelp fra barnevernet. Barn fra familier med færre ressurser er mer utsatt for vold i familien.
- Foreldre med lav inntekt benytter i større grad negative oppdragerstiler, som å være mindre involvert i barna sine.
Tabuer og barn som pårørende
Barn som pårørende var også tema på kurset. Også her røsket Bakmann litt opp i standardisert tankegods.
I innledningen sin forklarte hun at når hun skulle snakke om barn som pårørende, så er det barn og ungdom mellom null og 18 år som har foreldre eller søsken med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.
Kursholderen sa at foreldreferdighetene kan bli redusert som følge av slike forhold. Et annet forhold kan være at foreldrene er fraværende over lengre perioder på grunn av behandling. Er det rusmidler inne i bildet, kan det hende at familienes nettverk krymper. Venner trekker seg unna.
Hun la til at temaer som rusmidler og fengsel kan være tabuer.
– Vi snakker kanskje ikke om den moren som er rusmisbruker på samme måten som vi snakker om den moren som har kreft?, undret Bakmann.
– Vårt tema er å bygge psykisk helse. Vi må ikke la være å spørre, mener Bakmann.
Hun sier det er viktig at barna blir sett, og at de forstår at ting ikke er deres feil:
– Når mamma ligger der på sofaen så er det ikke fordi barnet er umulig. Det er fordi hun har en sykdom som heter depresjon, illustrerte Bakmann.
Hun trakk fram verdien av å være den ene, den som ser barnet – og som tåler å stå i det sammen med barnet.