- Dette er stor stas. Rett og slett en stor ære. At de gjør dette for å hedre far, det setter vi stor pris på, sier Bjørn Plassgårds nærmeste familie sønnene Bernt og Kristian og kona Gunhild.
De var æresgjester da Østerdalen Fuglehundklubb var samlet ett år etter Bjørn Plassgårds bortgang. Fredag kveld var det duket for festmiddag, mens hele jaktprøva som gikk over tre dager, var til minne om Bjørn.
Fair play og positivitet kjennetegna nestoren Plassgård, som også var en av de mest-vinnende i fuglehundfamilien i Østerdalen og hele landet. Dette var verdier som arrangørklubben Østerdalen Fuglehundklubb ønsket skulle prege samværet og konkurransen under helgas jaktprøve, og slik ble det.
Familien og fuglehundvenner skapte det som ble rene kulturkvelden fredag, jegermiddag med nydelig mat, prat, levende musikk i Bjørns ånd fra alvdalsbandet Resofonic Junkyard, og alle som ville delte historier og minner om mannen som har satt så store spor etter seg i fuglehundsporten og miljøet. Det eneste som manglet var fuglehunder, men det ble til gjengjeld snakket mye om Bjørn og Go on Dart, Taxi, Happy, Trico, Pia, Kaisa, Zita og andre.
- Hva hadde han sjøl sagt om han hadde fått oppleve dette tror dere?
- Åh, det hadde vør for flaut. Han ville ikke likt oppmerksomheten. Men, han hadde spilt trekkspill til slutt da, smiler sønnene.
Mens Bernt har gått i farens fotspor og både ført hunder for andre og driver med fuglehunder sjøl, har Kristian arvet musikersiden fra faren og er en meget habil gitarist.
- Jeg var jo med og leide bikkjer på prøve hvis det var krise liksom, men har ikke vært en del av miljøet. Når jeg ser det litt slik fra utsida, er det utrolig fint å være her i kveld og høre hva han har betydd for andre, sier Kristian.
- Det ble en kveld i fars ånd, og det er godt å være her, konstaterer Bernt.
Fredag kveld var det festmiddag på Hodalen Fjellstue til ære for Bjørn Plassgård. Her er det sønnen Bernt som deler historier om faren.
Det var god stemning og latteren runget rundt bordene, da folk delte minner og historier fra et hundeliv med Plassgård.
Østerdalen Fuglehundklubb har døpt om tidligere Tolgaprøven til Bjørn Plassgårds Minneløp.
Tre dager med jaktprøve fra Hodalen Fjellstua, i krevende værforhold men med mye flott hundearbeid.
Klubbens logo av et hundehode har fått følge av Sølnklettene i den nye logoen for Bjørn Plassgårds Minneløp.
Plassgård hadde kennelnavnet Sølnkletten, og det er illustrert med Sølnklettene i Alvdal.
Sekretariatet har mange oppgaver å ta seg av.
Her er det May Torill Horten som lufter dommerhunder før start.
Østerdal Fuglehundklubbs formål er i første rekke sosialt samvær og å utvikle gode jakthunder. Klubben ble stiftet 22. februar 1985.
Klubben arbeider for:
å fremme interessen for fuglehunden og forbedre den
å bedre dressur og riktig behandling av hunden.
å fremme kjennskap til og respekt for alle lover og regler som omhandler hundeeierens ansvar og plikter.
En gentleman
Lun, rolig, raus. Særdeles kunnskapsrik og en miljøskaper av rang. En gentleman i all sin framferd. I en sport der albuene i blant er spissere dess høyere prestasjonene er, sørget Bjørn Plassgård for det motsatte.
Ingen har hørt om at han noen gang har stilt spørsmål ved en dommeravgjørelse. Alle som var i nærheten, merket hans helt unike lag med hundene. At han betød så mye også for så mange folk, kom tydelig fram i talene og fortellingene fredag kveld og gjennom helga.
Ved middagsbordet sitter kona Gunhild sammen med en annen alvdøl, Ketil Stokdal, som var med og grunnla Østerdal Fuglehundklubb tilbake i 1985 med blant andre Bjørn i det første styret.
- Bjørn hadde en egen evne med hunder. Du vet hvordan det kan være med folk i forskjellige yrker, noen bare har det. Han hadde det med hunder, og det er fint å høre alle her sier det samme, sier Gunhild.
- Jeg har vært på mange jegermiddager, men dette er nok den aller fineste og flotteste. Bjørn er her på alle måter, konstaterer Stokdal, som fyller 86 år om kort tid og har hatt engelsk setter i 48 av dem.
- Bjørn lærte meg det jeg trengte da jeg fikk min første fuglehund. Det var det som var starten på vårt vennskap, forteller Stokdal.
På Brekka i Alvdal, ved porten til Alvdal vestfjell og Sølndalen, drev Bjørn og Gunhild Sølnkletten Kennel og der har utallige menneskemøter og vennskap sett dagens lys. Det var alltid åpen dør og kaffen var raskt klar.
De ga omtanke, hundestell og mye av sin tid, og alle som kom inn døra der kjente på følelsen av tilhørighet som ekteparet skapte sammen. Dit kom jevnlig nasjonale næringslivstopper såvel som Sonja og Harald mens de enda var landets kronprins og kronprinsesse, men på Brekka var det ingen forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Alle var velkommen til bords. Alle ble tatt vare på og fikk ta del i kunnskapen om hundehold.
Av de mest premierte
Bjørn både trente fram og førte andres hunder i prøvesammenheng, og da han gikk bort i fjor skrev Per Harald Nymark en siste hilsen i bladet Fuglehunden. Han innledet slik: "En av de aller største innen norsk stående fuglehundsport er gått bort. Jegeren, hundetreneren og jaktprøve-mannen ble bare 73 år."
"...Jeg skulle ønske at mange av dagens prøvefolk kunne ha fått oppleve Bjørn på jaktprøver! Fått erfart hans stillfarende måte å føre hund på. Bjørn skrøt ikke av sine prestasjoner, men var heller litt beskjeden selv om han har vunnet 3 kongepokaler... Premiesamlingen hans er enorm! Ca. 1000 jaktprøve-premier. Ingen i Norge har har oppnådd et slikt resultat! Det er så mye mer jeg kunne ha skrevet om hundemannen Bjørn, men vi må heller ikke glemme hans musikalske talent! Bjørn var en utrolig dyktig trekkspiller. I årevis på jaktprøvene på Kongsvold spilte han etter dommermiddagene til dans i kroa. Da hadde han på forhånd ført flere hunder på fredag og lørdag, og kjørte så seint på kvelden til Alvdal for å hente nye hunder til søndagens prøve. Dette forteller alt om Bjørn som menneske!"
Nevøen Tor Espen Plassgård forteller om alle ferier og fritida som er tilbragt på Brekka i alle år, og et langt liv med onkel Bjørn, hundeliv og jaktprøver både som deltaker og dommer.
- Han skal ha sluttet å telle på 650 premier, så hvor mange det egentlig ble vet vel ingen. Han hadde i hvert fall tre kongepokaler og tre Sølvhunden og disse henger høyt, men det var ikke premiene som var det viktigste for ham, konstaterer nevøen.
Arnfinn Frengstad er leder i Østerdal Fuglehundklubb, og i helga hadde han grunn til å være både stolt og glad over det klubben får til. De har tidligere arrangert Tolgaprøven årlig, og det er denne jaktprøva som fra i år har fått nytt navn og tidenes første Bjørn Plassgårds Minneløp er avholdt.
Med utgangspunkt i Hodalen Fjellstue og terrenget øst i Tolga, greide de arrangere tre dagers prøve under krevende forhold, men med premieringer og godt fuglearbeid for veldig mange til tross for dystre værmeldinger med mye vind.
- Det er nå tross alt utendørsaktivitet vi driver med, så vi kan ikke la oss stoppe av været. Like fullt var det litt spennende, så vi er veldig glade for at folk er fornøyde, supplerer prøveleder Kasper Slettan.
Klubben telte 350 medlemmer i fjor, og disse kommer fra et stort omland. De bor og jobber andre steder, men når det kommer til fuglehundhold, hundetrening, jakt og konkurranser, hører de til Østerdalen.
Tidlig morgenstund på andre dag av jaktprøva. Her er det tynsetingen Bjørn Grue som snart skal til skogs.
Det var nærmere 100 påmeldte i utgangspunktet hver dag.
Været førte til noen avmeldinger, men her ser en mye folk som møtte til opprop likevel.
Det er alltid opprop på morgenen før folk og hunder tar avgårde. Fellesskap og prat er viktig det også.
Her er det dommermøte før start.
Klubbens Marianne Steenland er sjøl erfaren dommer og var dommeransvarlig i helga.
Hodalen Fjellstue har vært utgangspunkt for Tolgaprøven før.
I helga ble Bjørn Plassgårds Minneløp holdt for aller første gang.
Østerdal fuglehundklubb sin logo har fått følge av Sølnklettene i Alvdal og teksten Bjørn Plassgårds Minneløp på premiene.
Det kokes bålkaffe til oppropet på morgenen før prøvestart.
Bestilt i Bjørns ånd
Da familien tok kontakt med klubben etter Bjørns bortgang for ett år siden og sa at de ønsket gi gaver fra begravelsen til Østerdal Fuglehundklubb, ble også ideen om en jaktprøve unnfanget. Bjørn var en av æresmedlemme i klubben fra før.
- For å minnes Bjørn og det han har utrettet for klubben og fuglehundmiljøet i Norge, ville vi dedikere en av våre prøver til Bjørn sitt minne. I helga er vi glade for å kunne presentere særdeles flotte premier, det har vært rift om å delta her, og det beste av dommere har meldt seg. Det sier sitt, forteller Arnfinn Frengstad.
Da klubbens dommeransvarlig Marianne Steenland åpnet dommermøtet på prøvens første dag, innledet hun med å si at de ønsket at den skulle være i Bjørns ånd.
- Bjørn satte hundene i fokus og framhevet aldri seg sjøl. Det er dette vi vil at prøva her skal være. Det er jo en konkurranse, men like fullt skal det handle om hundene og vi skal ha det koselig.
Bernt har tatt over den siste hunden Bjørn hadde, Pleti, og de var med og gikk på lørdagen.
- Ingen premie, men veldig fint lell, konstaterer han etter endt dyst.
Jan Terje Bårseth har tatt turen fra Selbu for å delta, og da Retten var innom sekretariatet lørdag, kommer han for å hente beviset på at det ble VK1 på prøvens første dag. Han har deltatt på Tolgaprøven mange ganger, og kjente Plassgård godt.
- Det er flott å være her og hedre ham. Han var en hedersmann, som aldri gjorde mye av seg, Han var beskjeden, sjøl om han hadde all grunn til å slå på stortromma. Hadde en enorm kompetanse på hund, det vet jo alle som fikk være i nærheten av ham.
- Kan du dele noe du husker spesielt da?
- Han var raus, trygg og satte alltid hundene først. Det første jeg kommer på som eksempel er at det finnes så mange fraser og uttalelser som mange kommer med vet du. For eksempel sies det at det er veldig viktig å felle mange ryper for unghunder. Der hadde Bjørn Plassgård en egen nyanse: Dersom du har en hund som har mer enn nok fart og jaktlyst, kan du gjøre uopprettelig skade ved å felle for mange ryper for tidlig for slike. Det var helt typisk Bjørn, forteller Jan Tore Bårseth.
- Jan Terje er sjøl en de mestvinnende over år, med knallgode hunder og likanes vesen, supplerer prøveleder Kasper Slettan fra sidelinja.
- Det er kjempefine terreng i området her. Jeg kaller det gjerne min lykkearena og jeg har høstet mange premier på Tolgaprøven her før. I år var det krevende vær, men vi har hatt det fint, sier Bårseth som gjorde det godt lørdag også og gikk til finale søndag.
- Slik skal jeg bli
Innenfor sekretariatet finner vi dommerkontoret, og der er Cato Jonassen og Roger Størseth ferdig for dagen med sine partier.
- Jeg var så heldig at jeg fikk møte Bjørn da jeg var ung. Jeg var vel 15-16 år gammel første gangen. Det var i NM og jeg fikk oppleve det som var så typisk for Bjørn. De kom på rype og han får beskjed om at han eier situasjonen og makkeren står bak og sekunderer. Da sier Bjørn på Bjørn sitt vis, hunden min tar stand den så bare gå fram. Da bestemte jeg at slik skal jeg bli når jeg blir stor, og det har jeg forsøkt å etterleve hele mitt liv, forteller Jonassen.
Han kjente Bjørn godt, har dømt ham og deltatt med ham.
- Det var vel aller best å være rundt Bjørn da det ikke hadde gått så bra, for da prata han om det. Gikk det godt, så ble det stille, forteller han.
Begge dommerne skryter av Østerdal Fuglehundklubb, terrenget og prøva.
- De er dyktige til å arrangere og vi blir tatt så godt imot. Lørdag fant vi le-side til tross for vinden og fikk bra med godt hundearbeid og premiert flere.
Da partiet var over brøt det ut spontan applaus fra deltakerne, og det er ikke hverdagskost.
- Fuglehundmiljøet er som en familie. Denne prøven skriver seg inn i historien som gode dager både til Bjørns minne og sporten vår. Bjørn var inkluderende, han så alle og ville at alle skulle trives. Slik har det vært å være her, konstaterer de to dommerne og ser på hverandre:
- Det er som om Bjørn er her.
SE FLERE BILDER:
