Vant 15.000 kroner for forretningsidé

VINNERE: Fra venstre Martin Solvang, Vegard Kjøllmoen Steien, Margrethe Bjørnstad Græsli og Ruth Elisabeth Grindal.

VINNERE: Fra venstre Martin Solvang, Vegard Kjøllmoen Steien, Margrethe Bjørnstad Græsli og Ruth Elisabeth Grindal. Foto:

Av

Fire elever fra studiespesialisering ved Nord-Østerdal videregående skole (NØVGS) på Tynset gikk av med seieren for beste bioøkonomiske forretningsidé basert på Fjellregionens naturressurser og næringsliv.

DEL

Anledningen var den to dager lange Innovasjonscamp i bioøkonomi på Savalen, et arrangement i regi av Regionrådet for Fjellregionen, Hedmark Kunnskapspark og Ungt Entreprenørskap. 76 kreative videregående skole-elever fra fjellregionen samt noen studenter deltok.

Høy grad av innovasjon og nyskapning i forhold til bruk av hele treet fra granbaret, stammen, humuslag og restprodukter ved bruk av ny teknologi og bærekraftig bruk, samt å kunne dempe plastproblemene, var blant juryens kommentarer til seierherrene.

Under sin finalepresentasjon forklarte ungdommene at de ville bruke rester fra skogbruket i Nord-Østerdal. De understreket at råstoffet, spesielt furuskog som dekker i underkant av 70.000 kubikkmeter i regionen, har et stort utnyttelsespotensial.

– Verdiene ligger i restene, sa Vegard Kjøllmoen Steien.

Utvinne sirup av granskudd, benytte selja der barken kan benyttes til medisinsk bruk, spesielt fordi tretypen er betennelseshemmende, ble nevnt. Knoppvæske av bjørk og bjørkebark der innhold i den hvite barken har en spesielt hemmende effekt på kreft og leddgikt. Ikke minst nevnte de den bjørkevoksene chaga-soppen som spesielt krefthemmende og som naturens kraftigste kilde til antioksidanter. Av nanocellulose og cellulose foreslo de å utvinne et nedbrytbart stoff som vil kunne erstatte plasten.

Settes ideene ut i livet, mente ungdommene at det ville redusere globale problemer, og det vil blant annet kunne skape lokale bedrifter på sikt. Dette var juryen enige i.

Kreative

Forretningsideene var mange.

Plaster laget i bioplast, innsatt med honning i stedet for antibiotika, var blant forslagene. De fire unge kvinnene som hadde ideen var Sunniva Brohaug, Emilie Bekkely Hagen og Sandra Ryen.

En annen forretningsidé var utvikling av biogassanlegg basert på utvinning av metan fra flytende husdyrgjødsel, til oppvarming og drivstoff til både traktor og bil. Deres nasjonale mål var å utnytte 30 prosent av husdyrgjødselen til andre produkter enn å kjøre møkka ut på jordene.

En tredje gruppe ville utvikle en energibar kalt Fjellbit, basert på lokale råstoffer som bygg, bær, sirup fra bjørkesevje og blant annet tørket reinsdyrkjøtt. Fjellbit mente de ville være spesielt positivt for idrettsutøvere på grunn av sitt høye karbohydratinnhold. Ungdommene så også for seg å bytte ut tradisjonelt kjøtt med insekter og larver.

Et annet forslag var å produsere kraftfôr uten soya. Gruppen ønsket blant annet å ta protein fra dyrekjøtt og sette inn i bakterier fra FIAS for å kunne omskape bakteriene til små proteinfabrikker. De så for seg et samarbeid med Rørosmeieriet, også om bakterier, meieriet benytter allerede bakteriekulturer til produksjon av ost, samt et samarbeid innen markedsføring. Den siste gruppen som kom til finalen ønsket å utvinne sukker fra trær, og å bruke hele treet, blant annet til papir, biobrensel og utvikle et produkt til å fylle i betong.

En gruppe unge kvinner foreslo på oppdrag fra FIAS en måte å utvinne sink og kobber fra FIAS sin kompost på.

Artikkeltags