Mange vil bli fosterforeldre

KURSHOLDERE OG KURSDELTAKERE: Ida Olivia B. Foss (fra venstre) og Astrid Holmgren Nilsen fra Fosterhjemstjenesten i Hedmark har holdt Pride-kurs i Nord-Østerdalen. Karin Tørklep Sletten og Odd Sletten er blant dem som vurderer å bli fosterforeldre. Foto: Tonje Hovensjø Løkken

KURSHOLDERE OG KURSDELTAKERE: Ida Olivia B. Foss (fra venstre) og Astrid Holmgren Nilsen fra Fosterhjemstjenesten i Hedmark har holdt Pride-kurs i Nord-Østerdalen. Karin Tørklep Sletten og Odd Sletten er blant dem som vurderer å bli fosterforeldre. Foto: Tonje Hovensjø Løkken

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Fosterhjemstjenestens satsing i Nord-Østerdal har resultert i 11 familier som deltar på kurs. Karin Tørklep Sletten og Odd Sletten har lenge tenkt på muligheten for å bli fosterforeldre.

DEL

– Vi har tenkt på det i mange år. Situasjonen på hjemmebane gjør det naturlig å gå dette kurset nå, sier de to, som er én av de 11 familiene som er med på Pride-kurs.


Den siste måneden har deltakerne hatt flere samlinger, og en av samlingene er også eventuelle barn i familien med på.


– Selve beslutningen om hvorvidt vi blir fosterhjem eller ikke, den er ikke tatt, sier ekteparet fra Tynset.


De to hjemmeboende døtrene skal også delta i beslutningen, og ekteparet sier at målsettingen deres med å gå kurs, er å få et skikkelig grunnlag før familien sier ja eller nei.


– Det er en oppvekker å komme hit. Vi reflekterer over hvordan vi lever, og ikke minst har det blitt åpnet ei dør til en verden de færreste av oss kjenner til, sier Karin.


– Kurset er fantastisk, uansett hva resultatet blir, legger hun til.


Paret mener at å bli fosterforeldre, er en avgjørelse som skal tas med stort alvor.


– Kurset er både krevende og givende, sier Odd, som sammen med kona mener at de kan ha noe å gi som fosterforeldre.

Forberedende

– Pride-kurs er et forberedende kurs for kommende fosterforeldre, som før kurset har vært gjennom en runde der de har presentert seg skriftlig, og har hatt samtaler, forklarer kursholderne Ida Olivia B. Foss og Astrid Holmgren Nilsen fra Fosterhjemstjenesten i Hedmark.


Tjenesten har kontor på Hamar, er statlig, og hører til Bufetat.

Les også: Plasserer 90-100 barn årlig


Kursdeltakerne får høre hva fosterbarn kan ha opplevd, og som gjør at de blir fosterbarn. Det kan for eksempel være manglende omsorg, eller vold.


Kursdeltakerne går i tenkeboksen etter at kurset er over. Det er ikke sikkert at alle blir fosterforeldre De som har blitt kurset i Nord-Østerdalen nå, kommer fra kommunene Tolga, Tynset, Folldal og Os.


– Dette kurset er for dem som eventuelt skal ta imot et fremmed barn. De vet ikke på forhånd hvem barnet er, forklarer Astrid Holmgren Nilsen.

Forskjellige familier

– Vil de bli fosterhjem, så skjer det en matching i neste runde. Det gjelder å finne riktig fosterhjem for barnet, forklarer hun videre.


– Fosterfamilier er like forskjellige som fosterbarna, sier kurslederne.


Noen fosterhjem rekrutteres også i barnets slekt eller nettverk. Ni av ti barn som ikke kan bo hjemme, bor i fosterhjem.
Institusjon blir mindre og mindre brukt, og i Hedmark er det kun institusjonsplasser for barn eldre enn 13 år.


– Vi ønsker forskjellige fosterfamilier. Det som ligger i bunnen for alle, er at de har en stabil livssituasjon, sier kursholderne.


Det er også mulig for folk som bor alene å bli fosterforelder.


– Men vi kaller dem ikke enslige, vi kaller dem enestående, forklarer de to.


Er det et par som ønsker å bli fosterforeldre, skal de ha hatt partneren sin i minst to år. Likekjønnede kan også blir fosterforeldre.


Ida Olivia Foss har selv erfaring som fostermor, men presiserer at det er rollen som fostermor hun snakker om når hun er kursholder – og ikke barna.


– Tilbakemeldingene fra folk som deltar på Pride-kurs er at det har gitt dem mye. Man blir kjent med seg sjøl, sier Foss, som sammen med kollega Holmgren Nilsen har satt pris på å komme til Alvdal og holde kurs.

Livsbok

Deltakerne har undervegs i kurset jobbet med sin egen «livsbok».


– Her får kursdeltakerne spørsmål knyttet til egen oppvekst og historie, og kan gjennom det bli mer bevisst på hvilke styrker og ressurser familien har – og om det er noen sårbare spørsmål, forklarer Astrid Holmgren Nilsen.

 

Artikkeltags