Norsk landbruk og norsk mat er ingen miljøversting

Av
DEL

MeningsrettenVi får stadig høre i media at vi må redusere vårt kjøttforbruk for å redde klima. Dette er etter min mening en skikkelig skivebom og direkte feil. Nylig ble klimakur 2030 lansert og der foreslås det å legge ned over 6300 årsverk i landbruket. De årsverkene gjelder hovedsaklig der det produseres kjøtt.

På Røros er vi veldig stolte av lokalmaten vår og Rørosmat. Det kan vi med god grunn være stolte av. Det å produsere lokal og kortreist mat er noe vi skal være stolte av og ikke skamme oss over. På britania i Trondheim der speilsalen nå har fått en Michelin stjerne brukes det råvarer fra Røros og Rørosmat. Hva en slik storstilt nedleggelse av årsverk innen norsk landbruk vil ha å si for Rørosmat er ikke godt å si, men det har neppe en positiv effekt.

I klimadebatten i dag hører vi ofte at rødt kjøtt og spesielt kua er en av miljøverstingene, men få er nok klar over hvor viktig drøvtyggere er for klima. Vi vet at kyr, sau og geit er med på å binde karbon gjennom beiting. For å sitere Margaret Hellestad Eide som er prosjektleder i Agri Analyse^ Vi ser at optimal beiting kan bidra positivt i klimaregnskapet gjennom karbonlagring i jorda. Årsaken er at beiting stimulerer rotsystemet til plantene og dermed lagring av karbon.I tillegg er beiting i utmark med på å sikre biologisk mangfold og ikke minst matsikkerhet. Fra kua får vi ikke bare kjøtt, men også melk. I tillegg har TINE nå begynt å kjøre biler som går på kumøkk. I følge TINE kan møkk fra ei ku gi sammen med matavfall gi nok biogass til å drive en liten personbil i ca 25 000 km. Det er definitivt klimavennlig. Fra sauen får vi ikke bare kjøtt, men ull som gir mange varme og behagelige klesplagg.

Vi står ikke bare ovenfor en klimakrise, men også tap av biologisk mangfold i en skala verden aldri før har sett maken til. Dette er gjengitt i en rapport som FN har publisert. Det er her kua, sauen og andre drøvtyggere kommer inn i bilde. Drøvtyggere spiller dermed en stor rolle i å hindre gjengroing, tap av biologisk mangfold og unngå gjødsling av utmarka.Både Parisavtalen og FNs klimapanel er tydlige på at hvert land har et ansvar for å sikre befolkningen sin nok mat. Det å da skulle kutte over 6300 årsverk i landbruket harmoniserer dårlig med å være selvforskyldt med mat. Spesielt når vi har et mål om å få opp befolkningstallet. Er det noe vi trenger alle sammen så er det mat og et variert kosthold.

Min oppfordring er å spise norsk mat, lokalprodusert mat, spis sesong og at alle spiser opp maten sin. Velg norsk kjøtt og norske meieriprodukter neste gang du handler på butikken. Det er ikke bare klimavennlig, men bidrar også til å opprettholde mange arbeidsplasser i distriktene.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags