Svahken sijte (Elgå reinbeitedistrikt) søkte om tillatelse til skadefelling av en ulv på tampen av september i fjor. I første omgang sa Statsforvalteren i Innlandet nei, men da Statens naturoppsyn (SNO) slo fast at det var ulv som hadde tatt rein i området i Engerdal, ble saken vurdert på nytt, og svaret ble ja til felling. Da er vi i starten av oktober. Tillatelsen ble senere forlenget.
Ulv før tamrein
Noah og ARV klaget. Noah er bekymret for at det i det hele tatt tillates skadefelling av ulv, går det fram av sakspapirene for klagesaken, som er behandlet av Miljødirektoratet.
Noah argumenterte med at vedtaket ikke er skademotivert nok, og at det ikke er vurdert andre løsninger. De er også motstandere av å bruke løs, på drevet halsende hund.
ARV er uenige i at det skal gis fellingstillatelse, og kritiske til bruken av informasjon om det genetiske opphavet til den aktuelle ulven. De tar dessuten til orde for at forvaltningsmyndigheten må flyttes, og viser til foreløpige data om registrerte ynglinger av ulv.
Ifølge sakspapirene mener ARV at en kritisk truet art som ulv må ha forrang foran tamrein.
Slik gikk det
Statsforvalteren mente det ikke kom fram noe nytt som tilsier at vedtaket skulle endres, og dermed havnet saken hos Miljødirektoratet.
Her er det lite gehør å få for de to klagerne. Direktoratet skriver at to rein var drept eller skadet og at det var tilstrekkelig potensial for framtidige skader i området.
– Dette sett i lys av erfaringer med ulv som har oppholdt seg i de samme områdene tidligere, skriver direktoratet.
De sier seg enige med Statsforvalteren i at det ikke var andre tilfredsstillende forebyggende løsninger.
Ulve-DNA
Om den genetiske dokumentasjonen uttaler Miljødirektoratet at det ikke lar seg gjøre å holde rede på hvert individ av ulv i den skandinaviske ulvebestanden til enhver tid, men at det finnes en avtale med Sverige som skal øke mulighetene for å skjerme genetisk viktige individer fra felling.
– Det foreligger dog ikke noe absolutt krav om at dyret skal identifiseres med DNA før det kan åpnes for skadefelling, kommenterer direktoratet, og legger til at skader påført av ulv kan eskalere raskt hvis felling ikke iverksettes og lykkes.
– I den her saken ble det sikret DNA fra bitt ved skade påført tamrein 7. oktober, som ble sendt til hasteanalysering og der svar på prøven forelå 13. oktober. Det ble da avklart at det aktuelle individet ikke faller inn under definisjonen genetisk viktige individer, skriver Miljødirektoratet.
Ulven var en svenskfødt hannulv med nummer V1072, en ulv som har vært registrert flere steder i regionen.
Ulven kom først til Engerdal, deretter Rendalen – og så Os
Hundebruken
Heller ikke på punktet om bruk av løshund får klagerne medhold. Miljødirektoratet skriver at regjeringens tiltakspakke fra 2017 gjør at Statsforvalteren har fått overført myndighet fra Miljødirektoratet til å tillate bruk av løs, på drevet halsende hund ved skadefelling på ulv. Det følger bestemte vilkår med bruken.
Direktoratet mener vilkårene for bruk av slik hund er hensiktsmessige for å bidra til å redusere risikoen for uønskede hendelser, og poengterer at i den aktuelle saken var det heller ikke lenger båndtvang.
Totalt varte skadefellingsperioden fra 6. oktober til 24. oktober. Ulv ble ikke felt.
Ulven kom gjennom tunet, hoppet over gjerdet og ble felt rett utenfor fjøset
Ordfører etter «fjøs-ulven»: – Stående fellingstillatelse, forvalta av skadefellingslag
