Tolga Os sparebank krever endring av Eika-alliansen

Artikkelen er over 2 år gammel

11 Eika-banker reagerer på kostnadsutviklingen i alliansen. Nå krever de strategisk endring, og sier opp avtalen med Eika-gruppen for å sette makt bak kravet.

DEL

Tirsdag var det klart at en gruppe bestående av 11 lokalbanker krever endring av avtaleverket som knytter lokalbankene til Eika Gruppen AS. Tolga Os sparebank og ti andre banker fra ulike deler av landet mener at kostnadsutviklingen i Eika ikke er bærekraftig for den enkelte lokalbank.

- Alliansen av lokalbanker i Eika er viktig og vi ønsker å være del av den. Samtidig er vi nå mange lokalbanker fra hele landet som er så dypt bekymret over kostnadsutviklingen at vi ser oss nødt til å handle, heter det i en pressemelding.

Der går det fram at banker i gruppen har fremmet sitt syn på kostnadsutviklingen i interne fora, uten å se tilstrekkelige resultater. Derfor sier de altså opp det nåværende avtaleverket, med en oppsigelsestid på tre år løpende fra 31. desember 2018.

Lokalbanker som så langt er med i gruppen er:

Askim & Spydeberg Sparebank, Aasen Sparebank, Drangedal Sparebank, Klæbu Sparebank, Harstad Sparebank, Lofoten Sparebank, Selbu Sparebank, Sparebanken DIN, Stadsbygd Sparebank, Tolga-Os Sparebank og Ørland Sparebank.

De 11 bankene utgjør samlet eierandel i Eika Gruppen på 11,4 prosent og en samlet forretningskapital på 53 milliarder kroner.

Må være bærekraftig

De 11 lokalbankene som så langt er en del av grupperingen er overbeviste om at dette er nødvendig for at bankene skal kunne leve videre som sjølstendige lokalbanker i årene som kommer.

- Uten at det nå gjøres noe med kostnadene vil vi tvinges i retning av fusjoner. Vi mener at det ikke vil gagne våre lokalsamfunn, våre kunder og våre ansatte. Fusjoner er dessuten ingen løsning, men en uthaling av utfordringene. Kostnadsutfordringen forsvinner ikke med en fusjon. Totalsituasjonen forblir dermed like lite bærekraftig. Vi sier ikke at beslutningen om å kreve endring er rett for alle bankene i Eika-alliansen, men det er rett for oss, sier Bjørn Asle Hynne, banksjef i Aasen Sparebank, som er talsperson for gruppa.

Det vises til at i 2005 hadde Eika-bankene 18 prosent høyere kostnader målt som andel av inntektene, sammenlignet med DNB og SpareBank 1-bankene. Frem til 2017 har differansen vokst til over 50 prosent.

- Vi er del av en allianse for at den skal styrke hver og en av lokalbankene, og dette er ett eksempel på en utvikling som bekymrer oss. Det at Eika Gruppen leverer høy egenkapitalavkastning har ulik betydning for den enkelte lokalbank. For mange er kostnadsnivået viktigere. Eika er for oss et strategisk samarbeid om innkjøp og utvikling, og ikke en finansiell investering, sier Hynne.

Krever endring

- Vårt mål er å bli værende i Eika, men da må det en reell retningsendring til. Vår beslutning vil utløse en større prosess der vi analyserer totalsituasjonen og riktig vei videre. Før vi har hele bildet, kan vi ikke konkretisere hva som skal til av kostnadskutt, men vi ser allerede at en ny strategisk retning er nødvendig – et syn vi deler med banker også utenfor grupperingen, sier Hynne.

Han understreker at den videre prosessen vil ta tid, og at beslutningen, som har som mål å sikre en mer konkurransedyktig lokalbank for fremtiden, ikke innebærer noen konsekvenser for kunder og ansatte.

Eika-alliansen består i dag av totalt 69 banker av ulik størrelse. De 11 bankene i lokalbankgrupperingen representerer 11,4 prosent av eierskapet i Eika Gruppen. Grupperingen peker blant annet på at IT-relaterte kostnader vokser på en måte som ikke er bærekraftig, og uten at det kommer lokalmiljøene og kundene tilstrekkelig til gode.

Hynne sier dette er spesielt bekymringsverdig i en tid da lokalbankene er viktigere enn noen gang: - Solide og langsiktige lokalbanker har vært viktig for verdiskapingen over hele landet i flere hundre år. I en tid der bankgiganter trekker seg ut av lokalmiljøene og flytter folk, beslutninger og makt til Oslo, København og London, er lokalbankene viktigere enn noen gang. Det krever en bærekraftig kostnadsutvikling og vi frykter for livsgrunnlaget til den enkelte lokalbank om de siste års utvikling får fortsette.

Artikkeltags