Fredrik (45) sitter bak rattet igjen etter brøytebilulykken på riksveg 3 i februar

BAK RATTET IGJEN: Brøytebilsjåfør Fredrik Brun sitter igjen bak rattet. Han kjørte selv hjem fra rehabiliteringen i Ottestad. (Foto: Bjørn-Frode Løvlund)

BAK RATTET IGJEN: Brøytebilsjåfør Fredrik Brun sitter igjen bak rattet. Han kjørte selv hjem fra rehabiliteringen i Ottestad. (Foto: Bjørn-Frode Løvlund)

Artikkelen er over 1 år gammel

Snaut åtte uker etter det voldsomme sammenstøtet med et polsk vogntog på riksveg 3 sitter brøytebilsjåfør Fredrik Brun (45) bak rattet igjen, denne gangen i en personbil på veg hjem til Koppang fra rehabiliteringsoppholdet på Sykehuset Innlandets avdeling i Ottestad. – Det føles godt å kjøre bil igjen, og jeg gleder meg til å komme hjem, sier Fredrik.

DEL

Riksveg 3La oss gå tilbake til lørdag 2. februar. Klokka er rundt 08.00 om morgenen. Det er tett snøvær og dårlig føre.

Fredrik Brun kjører brøytebilen sin nordover på riksveg 3. Ved Messeltsvingene i Stor-Elvdal skjønner han at det kommer til å gå galt:

– Jeg ser det utenlandske vogntoget komme rundt svingen. Farten er høy, og sjåføren har ingen mulighet til å klare svingen. Jeg prøver å svinge unna, men det går ikke. Jeg ser at sammentreffet er uunngåelig, og jeg tenker at nå er det slutt. Jeg prøver å komme meg over på passasjersiden i bilen idet det smeller. Deler av karosseriet kommer mot meg. Et lite øyeblikk er alt mørkt, før jeg forstår at jeg er kastet ut av bilen og har havnet under hengeren på vogntoget. Både jeg og hengeren sklir bortover. Når alt stopper, prøver jeg å kravle meg bort fra hengeren på albuene. Plutselig hører jeg at det kommer en trailer til. Sjåføren fra vogntoget som kjørte inn i bilen min, kommer løpende mot meg og roper «sorry sir, sorry sir, my tires are very bad». Jeg skriker at han må dra meg ut. Det gjør han, og rett etterpå smeller det i hengeren. Det andre vogntoget, som også var utenlandsk, kjører inn i den, men uten å stoppe. Sjåføren bare tuter og kjører videre, på tross av at vi vinker til ham med signal om at vi trenger hjelp, samt at også han har fått skader på kjøretøyet sitt, forteller Fredrik.

Minst to personbiler passerer ulykkesstedet uten å stoppe.

LES OGSÅ: Én hardt skadd etter front mot front på riksveg 3 Bilbergeren som kom til ulykkesstedet: – Er det sant at sjåføren har overlevd dette?

– Til slutt blir den utenlandske sjåføren desperat. Han løper uti vegen og får stoppet den neste bilen som kommer, sånn at vi kan ringe etter hjelp. Jeg er den eneste norske på ulykkesstedet, og jeg er den eneste som vet nøyaktig hvor vi er. Det er jeg som må snakke med alarmsentralen, sier Fredrik.

HELT KNUST: Slik så brøytebilen ut etter den alvorlige ulykken i Messeltsvingene lørdag 2. februar.

HELT KNUST: Slik så brøytebilen ut etter den alvorlige ulykken i Messeltsvingene lørdag 2. februar. Foto:

Ble hardt skadd

Fredrik lå på ulykkesstedet i over en halvtime før han ble hentet av ambulanse. Ambulansen fra Koppang kom ikke fram siden vegen var stengt, og han måtte vente på ambulansen som ble sendt nordover fra Rena.

– På veg sørover møtte vi først en ambulanse fra Elverum med blod og anestesi. På Rudstad ble jeg overført til luftambulansen, som først fløy meg til sykehuset i Hamar for undersøkelse der. Deretter ble jeg fløyet til Ullevål universitetssykehus. Der ble det slått fast at jeg hadde en rekke bruddskader, blant annet to brudd i bekkenet, lårbeinsbrudd, et åpent brudd i en ankel, et brudd i høyre arm, samt en rekke kutt og sår. Du kan si det ble noen sting i tillegg til mange metallskruer og til og med en metallstang i lårbeinet, sier Fredrik.

(Ved lårbeinsbrudd er det vanlig å operere inn en margnagle, som er en metallstang som legges i benmargskanalen i det lange skaftet av lårbenet.)

PÅ BEINA IGJEN: Selv om han fortsatt er avhengig av krykker, er brøytebilsjåfør Fredrik Brun fra Koppang på beina igjen etter den alvorlige ulykken på riksveg 3 lørdag 2. februar. Her rett før hjemreisen til Koppang. (Foto: Bjørn-Frode Løvlund)

PÅ BEINA IGJEN: Selv om han fortsatt er avhengig av krykker, er brøytebilsjåfør Fredrik Brun fra Koppang på beina igjen etter den alvorlige ulykken på riksveg 3 lørdag 2. februar. Her rett før hjemreisen til Koppang. (Foto: Bjørn-Frode Løvlund)

Har fått god hjelp

Fredrik ble liggende to uker på Ullevål før han ble overført til sykehuset i Elverum. Deretter bar det til Sykehuset Innlandets avdeling for rehabilitering i Ottestad.

– Her har jeg fått veldig bra behandling og god oppfølging, sier Fredrik til Østlendingen når vi møter ham på rom 222. Der er han i ferd med å pakke sakene sine. Han skal hjem til Koppang, til samboeren sin Siv og datteren Frøydis, som er sju år.

– Siv er sykepleier og har vært til stor hjelp for meg etter ulykken. Hennes innsats, samt hjelp fra arbeidsgiver og venner, har gjort at jeg allerede har vært hjemme på permisjon på Koppang tre ganger. Kjøreturen hjem fra Ottestad er for øvrig ikke første gang jeg kjører selv etter ulykken. Det begynte med at jeg kjørte opp til Myklebysetra forleden, og sist mandag kjørte jeg selv hit til Ottestad for videre behandling, sier han.

– Var du redd for å begynne å kjøre bil igjen?

– Nei, det var bare godt å få kjøre bil igjen, og jeg kjører riksveg 3 tilbake til Koppang. Jeg følger kanskje litt ekstra nøye med når jeg blir oppmerksom på utenlandske vogntog, sier Fredrik, som hadde jobbet som brøytebilsjåfør i fem år da ulykken på riksveg 3 skjedde.

LYSGLIMT: Tegningene Fredrik Brun fikk, blant annet fra den sju år gamle datteren sin Frøydis, har vært lysglimt i hverdagen etter ulykken. (Foto: Bjørn-Frode Løvlund)

LYSGLIMT: Tegningene Fredrik Brun fikk, blant annet fra den sju år gamle datteren sin Frøydis, har vært lysglimt i hverdagen etter ulykken. (Foto: Bjørn-Frode Løvlund)

– Vil ikke brøyte mer på riksveg 3

Han sier han vil tilbake til jobben i Arne Olsbakk Transport AS.

– Det er målet, og jeg tror det skal gå bra, men jeg vil ikke kjøre plog på riksveg 3, i alle fall ikke før det blir gjort noe med vegen og de utenlandske vogntogene. Det må settes en stopper for vogntog med dårlige dekk og for sjåfører som ikke behersker nordiske vinterforhold. Men det er jo mange andre veger som skal brøytes også, sier han.

Arbeidsgiveren din vil ikke fornye brøytekontrakten på riksveg 3. Hva synes du om det?

– Det er veldig bra. Det har vært nære på mange ganger, og ulykken som rammet meg var dråpen som fikk det til å renne over.

OPPE AV SYKESENGA: Fredrik Brun er oppe av sykesenga. Her rett før hjemreisen til Koppang på onsdag. (Foto: Bjørn-Frode Løvlund)

OPPE AV SYKESENGA: Fredrik Brun er oppe av sykesenga. Her rett før hjemreisen til Koppang på onsdag. (Foto: Bjørn-Frode Løvlund)

– Tarvelig at folk ikke stoppet

– Hva synes du om at det var så mange biler som ikke stoppet for å hjelpe etter at ulykken hadde skjedd?

– Jeg synes det var tarvelig, ja, siste sort. Det var de som ikke stoppet, som virkelig gjorde noe galt ulykkesdagen. Når man ferdes i trafikken, er man jo pålagt å stoppe for å hjelpe når man kommer først til et ulykkessted, sier Fredrik.

– Er du bitter?

– På en måte er jeg det. Jeg hadde jo ingen skyld i ulykken. Jeg havnet uforskyldt opp i den, og jeg fikk de største skadene. Det polske vogntoget hadde ikke bare dårlige dekk, men også dårlige bremser i tillegg til at sjåføren ikke hadde forutsetninger for å kjøre på norske vinterveger. Norske sjåfører må på kurs hvert femte år i tillegg til å ta egne glattkjøringskurs. Da er det bittert at utenlandske firmaer benytter seg av vogntog i dårlig stand og sjåfører som ikke behersker glatt føre, sier Fredrik, som ikke har vært i kontakt med den utenlandske sjåføren etter ulykken.

Nå gleder han seg til hverdagen hjemme på Koppang kan begynne igjen med familieliv og videre opptrening.

– Og så gleder jeg meg til å kjøre ned på verkstedet på jobben igjen og drikke kaffe med arbeidskameratene mine. Det bli bra!

VED GODT MOT: Brøytebilsjåfør Fredrik Brun er ved godt mot og regner med å komme tilbake i arbeid igjen om noen måneder. (Foto: Bjørn-Frode Løvlund)

VED GODT MOT: Brøytebilsjåfør Fredrik Brun er ved godt mot og regner med å komme tilbake i arbeid igjen om noen måneder. (Foto: Bjørn-Frode Løvlund)

Artikkeltags