Karin Andersen (SV) om Tolga-saken: – Staten har ansvaret for svikt

FÅTT SVAR: SVs Karin Andersen har fått svar på de tre skriftlige spørsmålene hun stilte til helseministeren og justis, -beredskaps og innvandringsministeren i Tolga-saken.

FÅTT SVAR: SVs Karin Andersen har fått svar på de tre skriftlige spørsmålene hun stilte til helseministeren og justis, -beredskaps og innvandringsministeren i Tolga-saken. Foto:

– Dette er illevarslende signaler som gjelder de tre Holøyen-brødrene i Tolga og kanskje enda flere.

DEL

Det sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV). Hun mener svarene på tre skriftlige spørsmål som hun stilte til justis, -beredskaps- og innvandringsministeren og helseministeren i Tolga-saken, bekrefter at ansvaret påligger Staten og at det er der det har sviktet.

Svikt i begge

– Både feildiagnosen og fratatt samtykkekompetanse er det staten og regjeringens ansvar å sikre at blir gjort på forsvarlig og korrekt måte. Det har vært svikt i begge, mener Andersen.

Hun utdyper det slik:

– Det handler om at staten har ansvar for at leger ikke skriver ut feilaktige erklæringer. Der er det svikt med at det ikke er kvalitet i diagnosene som er satt. Vergemål er også statens ansvar ved at det ligger hos Justisdepartementet via Fylkesmannen. Vergemålene er ikke sikret i de retningslinjene som er satt og som Justisdepartementet har gitt til Fylkesmannen. Fylkesmannen har verken fått penger til, eller pålegg om å reise ut og snakke med folk som fratas samtykkekompetanse. Hvis en ikke får tak i folk på telefonen kan hele avgjørelsen bli basert på leggeattesten, men Staten skal i tillegg ivareta folk gjennom sine systemer, poengterer Andersen

Må ta sitt ansvar

Hun mener dette betyr at regjeringen og staten også må ta sitt ansvar i Tolga-saken, og ikke bare ende opp med å gi hele ansvaret til Tolga kommune.

– Hvis erklæringen om psykisk utviklingshemming var blitt gjort riktig i samarbeid med spesialisthelsetjenesten så kunne ikke brødrene Holøyen bli fratatt samtykkekompetanse. Dette avdekker veldig alvorlige saker. Jeg synes det er viktig at uten at helsevesenet og vergemålshåndteringen blir gjort riktig så er det ikke trygghet og sikkerhet i dette systemet, fortsetter Andersen.

Hun er leder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, og kommer til å følge opp svarene hun har fått.

– Nå har regjeringen varslet en statlig gransking av saken og da må vi se hva resultatet av den blir. Det vil si hvordan regjeringen sikrer at det ikke blir satt feildiagnoser uten grundige undersøkelser, og at når Fylkesmannen skal gjøre undersøkelser blir pålagt å få folk, avslutter Andersen.

Diagnosesetting

Disse to spørsmålene stilte hun til helseminister Bent Høie:

– På hvilken måte ivaretas enkeltmenneskets behov for å ikke bli påført en uriktig diagnose, og hvem har ansvar for at deres rettssikkerhet i slike saker er ivaretatt?

Svar: – Å utrede psykisk utviklingshemmede krever ofte bred kompetanse. Kompetansen finnes som regel i spesialisthelsetjenesten. Utredning skjer vanligvis i et tverrfaglig team, enten i psykisk helsevern eller i habiliteringstjenesten, det vil si innenfor spesialisthelsetjenesten. For å fastsette diagnosen foretas en rekke tester av psykolog/psykiater/pedagog. Fastlege og pp-tjeneste vil være viktige samarbeidsparter.

– Kan det bes om en total gjennomgang av lovligheten og de faglige krav som skal legges til grunn for at slike diagnoser skal settes og lovligheten i å vedta frivillig vergemål på bakgrunn av disse testene uten samtykke?

Svar: – Jeg forstår godt at representanten stiller disse spørsmålene etter det som har kommet fram om denne saken gjennom media. Alle har krav på nødvendig, forsvarlig og omsorgsfull hjelp fra helse- og omsorgstjenesten. Å sette en alvorlig diagnose uten å snakke med pasienten er i strid med dette. Utredning og diagnostisering av psykisk utviklingshemming skal skje på en grundig og forsvarlig måte. Dette er viktig for pasientens rettssikkerhet og for tilliten til helsetjenesten. Derfor må vi gå gjennom denne saken.

Vergemål og samtykkekompetanse

Spørsmålet til justis, -beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara:

– Hvilke krav til samtaler med den det gjelder og ressurser har justisdepartementet stilt til disposisjon i saker med fastsettelse av verge og samtykkekompetanse, slik at det er mulig for fylkesmannsembetene å foreta grundige vurderinger, personlige møter med og å ivareta rettssikkerheten til den saken gjelder?

Svar: – I motsetning til et vergemål som omhandler fratakelse av rettslig handleevne og som må fastsettes av domstolen, skal et vergemål opprettet av fylkesmannen være frivillig. Fylkesmannen kan derfor ikke opprette et vergemål dersom personen selv ikke ønsker det. jf. vergemålsloven § 20 annet ledd. Det er tidligere i år gitt i rundskriv fra Statens sivilrettsforvaltning (27.2.2018) og en tolkningsuttalelse fra Lovavdelingen (21.3.2018) for å sikre lik forståelse av kravet til frivillighet. Departementet vurderer også å endre lovteksten for ytterligere å tydeliggjøre dette.

Artikkeltags