Østlendingen: Både krimsjef i Elverum, Roger Næss, og leder for personmarked i Tolga-Os Sparebank, Ottar Hemstad, har merket en økning av svindelsaker.

– Vi ser at det tar seg opp av ulike typer bedrageri, sier Næss.

Advarer andre

Mandag sto Sol Østhagen fram i Østlendingen som en av mange nordmenn som har blitt svindlet.

Hun ble lurt av «Åshild» og svindlet for drøyt 40.000 kroner da hun skulle selge bilen sin på nett.

– Det jeg kjenner på mest er at jeg har latt meg lure. Jeg føler meg nesten invadert, sier elverumsingen, som innrømmer også at hun har vært av dem som har ledd litt av folk som har blitt svindlet tidligere.

– Men her gikk jeg jaggu rett i baret sjøl, så lenge jeg fikk beskjed om at dette var via Finn.no. Jeg tok det rett og slett for god fisk.

– Her gikk jeg rett i baret

Flere anmeldelser og store mørketall

Samtidig som både politiet og bankene opplever en økning av svindel eller svindelforsøk, er det store mørketall for hvor mange som faktisk blir svindlet.

– Det er langt ifra alle som anmelder bedragerisaker, sier Næss, og fortsetter:

– Det kan være flere årsaker til at folk ikke anmelder forholdet. Noen tenker ikke på å anmelde dersom de ikke har hatt store tap, andre synes det er så flaut at de ikke vil anmelde. Det er noen som ikke anmelder fordi de ikke tror det vil hjelpe.

En gruppe som muligens ikke anmelder forholdet, er de som går til banken når de er usikre.

– Vi har merket at det har vært en vesentlig økning i svindelforsøk ut ifra henvendelser fra våre kunder, sier Hemstad, som i de tilfellene råder kundene til å ikke oppgi personlig informasjon eller betale uten å tenke seg om.

Han opplyser likevel at det har vært tre kunder som har opplevd svindel de siste månedene.

– Svindlerne har lurt kundene og kommet seg inn på nettbanken deres. Man skal aldri oppgi kontoinformasjon, BankID-koder eller passord, uansett hvem som spør.

Eksempel på svindelmelding:

– Vær kritisk

Det beste rådet Næss kan gi, er å være kritisk.

– Jo mer teknologisk samfunnet blir, jo lettere blir det å lure folk. Generelt må man være kritisk til andre på nettet.

– Hvis noe virker for godt til å være sant, så er det sannsynligvis det. Det er enkelt å lure andre og det er enkelt å betale, men det er vanskelig å få stoppet betalingen, sier Næss.

Én av de svindelmetodene politiet ser mest av, er Finn-bedragerier.

– En stor andel av anmeldelsene er såkalte Finn-bedragerier, hvor gjerningspersonen tar forhåndsbetaling av en vare som hen aldri sender. Det er likevel mange andre metoder som brukes av svindlere. Det er kun fantasien til gjerningspersonen som setter grenser på hvordan de kan lure andre.

Forholdsregler

Det er flere tiltak en selv kan gjøre for å forhindre å bli svindlet.

  • Aldri oppgi kontoinformasjon, BankID-koder eller passord, uansett hvem som ber om det – enten det er bank, familie, venner eller andre. Banken vil aldri be deg om å oppgi koder og passord via e-post eller telefon. Får du en slik forespørsel, er det sannsynligvis en svindler.

– Hvis du er i tvil skal du ikke trykke deg inn på linker og oppgi informasjon. Da kan svindlerne logge seg inn på nettbanken din, sier Hemstad, og legger til at det er viktig å komme seg til banken så fort som mulig dersom man oppdager at man har blitt lurt.

  • Snakk med andre om metodene svindlerne bruker. En av de mest effektive måtene vi kan bekjempe denne type kriminalitet på, er å spre informasjon.
  • Sjekk avsenders e-postadresse opp mot tidligere e-poster du har fått fra banken. Svindlerne kan nemlig kamuflere e-poster/SMS-er slik at det ser ut som om den kommer fra banken, NAV, politiet eller andre.

– Det er alltid lurt å sjekke mailadressen man mottar e-post fra. Hvis det er noe som ikke stemmer i mailadressen, kan det være et godt tegn på at det er noen som prøver å lure deg, sier Næss.

– Svindlerne er mer utspekulerte nå, og vil prøve å skremme folk til å betale, sier Hemstad.

  • Gjør kontoene dine sikrere med totrinnsbekreftelse. Sørg for å bytte passord regelmessig, og unngå å ha samme passord flere steder.
  • Dersom et tilbud virker for godt til å være sant, er det trolig det. Gå inn på nettvett.no for å få andre gode råd til hvordan du kan oppdage svindel på nett.

Bank dømt til å erstatte kundens svindeltap

Også bankene taper på svindelen. Flere av Sparebank1 Østlandets kunder ble utsatt for såkalt "Olga-svindel". Flere kunder mente banken måtte dekke tapene, men banken nektet. En kvinne fra distriktet tok saken til retten. Saken gikk hele runden i rettssystemet, og det endte med at Høyesterett dømte banken til å betale.

Hedmark-kvinne ble utsatt for «Olga-svindel». Nå sier Høyesterett at banken må betale

Skalv og jublet over å ha endelig vunnet over banken: – Det er kanskje litt tidlig på dagen for champagne?

«Olga» vant! Takk og lov