Om politi og politikk, kritikk og journalistikk, da Røros kjente et snev av Paris

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.«Ikke rør ytringsfriheten. Bruk den mer aktivt og mer modig, til å bekjempe hat, bygge flere broer, ikke til å sprenge ut flere kløfter.» Frank Rossavik

23. oktober, Kjerkgata, Røros: – Noen har klistret en plakat over døra vår! Har dere sett det?

Midt i morgenmøtet vårt fredag ble vi avbrutt. Diskusjonene om vegvedlikehold, grendeskoler og varsel om nye smitteverntiltak fortsatte like fullt, mens én ble sendt ned trappa for å se hva som var på ferde.

Hun kom inn igjen med en A4-utskrift i et plastomslag. Motivet var kjent. Streken var danske Kurt Westergaard sin. Vi skriver 2020 og det har gått 15 år siden han ble truet på livet etter at Jyllands-Posten offentliggjorde hans tegning av Muhammed med en bombe i turbanen.

Vi hadde allerede snakket om det den dagen. For sjøl om vi først og fremst står på for å være relevant for flest mulig fra Dalholen i vest til Bellingmo i sør, Gåregrenda i nord og brekkingene mot grensa, går journalistene sjelden av veien for en diskusjon om det som engasjerer også lenger unna.

Fra Paris til Røros?

Kvelden før handlet Debatten på NRK om drapet på Samuel Paty, den franske læreren som hadde vist fram omstridte karikaturtegninger i klasserommet. Noen refererte til refleksjoner rundt undervisning fra en lærer i heimen. Diskusjonen gikk:

– Vi må stå opp for ytringsfrihet! – Bruken av bilder bør være i en kontekst! – Hva er respekt? – Hvor mye skal muslimer tåle? Hvor mye skal og må muslimer tåle? – Hvor mye bør andre tåle?

Vi mente mye som vanlig. Hadde Paris kommet til Røros nå?

Den første tanken som meldte seg var: Hvem er det som ønsker oppmerksomhet? Hva vil noen oppnå? Blir vi brukt, og hvem skulle eventuelt vi bruke og utfordre? Hvis vi snakket - eller fikk noen til å snakke - hvem ville lytte?

Klokka ti ringer telefonen. Det er redaktøren i Fjell-Ljom, Nils Kåre Nesvold, som har hørt om tegninga vår. Ingen tegning der. Vi ble enige om at han skal ringe redaktøren i Nea Radio, Per Magne Moan, mens Retten skal ringe redaktøren i Rørosnytt, Tore Østby. Kanskje vet de om flere tegninger? Er det en aksjon over hele Røros, eller kun media som blir utfordret?

Journalistrefleksen slår til; hvem har en agenda her? Denne gang er vi også involvert sjøl, så dekning av hendelsen vil naturlig nok måtte handle om Retten også.

Politikeren og pressen

Vi avdekker at lignende tegninger var klistret på vinduet til et butikklokale og på døra til Rørosnytt. Butikkdriver Bjørn Salvesen har vært varaordfører for SV i Røros. Nå er han uavhengig representant på fylkestinget. Han kaller seg sjøl «innvandrervennlig», og så sjøl en sammenheng mellom seg og de to mediebedriftene, en politiker og pressen. Han ringer Retten-redaktøren. Sier han ser dette som en ytring mot ham som politiker, og han ønsker å kontakte politiet.

Litt over klokka halv 11 ringer politiet til oss. Når det nå har versert en oppfatning av at redaktøren i Arbeidets Rett har anmeldt at noen har hengt opp ei tegning over døra til redaksjonslokalene, er det verdt å presisere at det var politiet som tok kontakt med Retten. Ikke omvendt.

De får bekreftet at noen har klistret en karikaturtegning over døra vår, og spør om vi er tilgjengelig så de kan komme og se den. To betjenter kommer, tar med seg tegninga og spør om redaktøren kan komme på lensmannskontoret. Redaktør og redaksjonssjef i Retten går dit til klokka halv ett etter avtale. Da vi kommer dit, har Salvesen vært der siden før 12. Ved bordet sitter også redaktøren i Rørosnytt, samt to fra politiet.

Risikovurdering fra PST

De underretter om hvordan de ser på situasjonen etter at de også har vært i kontakt med PST. Tema er både risikovurdering og om det har vært andre lignende tilfeller andre steder. Salvesen peker på koblingen mellom media og han som politiker. Han mener det er riktig å reagere på det han ser på som en provokasjon mot ham i hans rolle, og å informere Røros-samfunnet. Han konkluderer med at han vil søke råd om hvorvidt han skal ytre seg offentlig. Han sier han vil at forholdet anmeldes; det er viktig at det skal sette spor. Avsnittsleder avslutter med å opplyse at de har samlet informasjon og oppretter en undersøkelsessak, foreløpig med ingen mistenkte.

Vi forlater lensmannskontoret litt før klokka to fredag, og haster tilbake til redaksjonen skjønt enige om at vi gjerne skal både initiere og delta i en debatt om innvandrere i rørossamfunnet, men ønsker å ha regi på når, om hva, og med hvem.

Følelsen fra morgenen sitter fortsatt i. Den som sier at noen har sagt «hopp» ved å henge ei tegning over døra vår, og spørsmålet er om vi skal hoppe.

Ikke ulovlig

Så innkaller Bjørn Salvesen alle fire røros-mediene til pressekonferanse klokka fire.

- Da jeg etter hvert skjønte at det var kun de tre stedene i sentrum, lokalet der vi skal etablere butikk, Retten og Rørosnytt som var involvert, synes jeg koblingen mellom meg som politiker og pressen var nokså klar. Derfor ønsket jeg som politiker å anmelde dette til politiet, sier Salvesen.

Rørospolitiet har koblet inn PST i etterforskningen av krenkende karikaturtegninger

Han understreker at det ikke er ulovlig å henge opp disse tegningene, men at provokasjonen krever en reaksjon.

Vi hoppet.

En politiker som står opp fordi han er bekymret for vilkårene og rekruttering til politikken, etter noe han har opplevd i «gata» hos oss. Lokalt politi har vært i kontakt med PST. Det er en hendelse i vårt dekningsområde som vi omtaler.

Vi stilte på pressekonferanse og lagde saken. Det gjorde også Rørosnytt, Fjell-Ljom og Nea Radio på hver sin måte. Deretter eksploderer det i kommentarfeltene på Facebook. Lørdag har nett-trollene fest, mens noen få tar til motmæle. Det ropes om ytringsfrihet på den ene siden, mens noen ber stille om respekt på den andre. De mest høylydte krevde at tegningene ble publisert.

Vi hadde ikke «hoppet høyt nok»!

Ytringsfrihet for alle

Hos politiet ble vi som nevnt underrettet om at trusselbildet ble vurdert. Vi gikk hjem og minte oss sjøl om hvilke krefter som har stått for de største terrorhandlingene i landet vårt de siste åra. Det er verken muslimer eller Facebook-mobben.

Er ikke ytringsfrihet tuftet på en forestilling om at alle er like mye verdt og at alle har samme rettigheter? Hvorvidt det er lov å klistre opp, og eventuelt publisere, all verdens tegninger er udiskutabelt, men er det alltid lurt for det? Hvor kommer det voldsomme kravet om å krenke fra? Hvorfor fremme noe som ikke bare krenker, men også kanskje motiverer ytterligere til uønskede handlinger - som å drepe en lærer? Dette igjen skremmer folk fra å ytre seg.

Respekt for annerledeshet, er en verdi vi setter høyt.

Ytringsfrihet er også for dem man ikke er enig med.

Ytringsfrihet er også friheten til ikke å ytre.

Retten på Resett

Søndag publiserer Fjell-Ljom en oppfølger på tegning-saken, et intervju med eks-rørosingen Per Edgar Kokkvold. Han er kritisk til medienes og politiets rolle. Det synes som at han verken har lest Retten eller Rørosnytt om tegningene. Intervjuet er tuftet på premisset om at redaktørene i Rørosnytt og Arbeidets Rett har anmeldt noe. Vi vet ikke helt hva.

Det lokale politiet er også en aktør, og det er å håpe at de hever presisjonsnivået for framtida. Uansett kunne premisset vært avklart umiddelbart, dersom redaktøren hadde vist vanlig etisk presseskikk og konfrontert de to redaktørene som får passet påskrevet av pressenestoren.

Vær Varsom-plakatens 3.2 krever at mediene skal være kildekritiske, ha kildebredde og kontrollere at opplysninger er korrekte.

For redaktørene er det en alvorlig anklage. Redaktørplakaten er tydelig:

«En redaktør skal ivareta ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten. Gjennom sin redaktørgjerning skal redaktøren arbeide for frie mediers demokratiske rolle og det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.»

Den falske nyheten om redaktørene som skal ha anmeldt en ytring sprer seg fort, og det har ikke stilnet ennå.

Det var ikke Paris som kom til Røros den dagen.

Derimot var det Retten og Røros som endte hos Resett, Document.no og Rights.no.


Etterord: I ettertid har Fjell-Ljom innhentet kommentar fra Rettens redaktør og oppdatert det opprinnelige Kokkvold-intervjuet. Tittel, ingress og bildetekst står fortsatt uendret. Det gjør også avisas Facebook-tekst om saken.

Mandag sendte politiet på Røros ut denne pressemeldinga:

Politiet ønsker å komme med en presisering vedr anmeldelsen om karikaturtegninger i det offentlig rom på Røros.

Politiet har tidligere gått ut med informasjon om at alle de tre impliserte har anmeldt forholdet.

Dette stemmer ikke, og vi ønsker å presisere at redaktørene i Arbeidets Rett og Rørosnytt ikke har anmeldt forholdet til politiet.

Fjell-Ljom publiserte deretter en nyhetssak om presiseringen, der også Retten-redaktøren ble intervjuet samtidig.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken