Om skolenedleggelse: - Kommunen trenger en realitetssjekk

Av
DEL

MeningerSå måtte jeg skrive noen ord jeg også, for i denne diskusjonen om skolenedleggelse er det vanskelig å ikke si noe. Når kommunen analyserer en slik nedleggelse så tar de ikke med alle ulempene dette faktisk medfører. Man må skille mellom hva som gir kommunaløkonomisk besparelse og hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Et vesentlig poeng her er at kommunene er forpliktet til å legge vekt på barnets beste i saker om skolestruktur.

Det er ikke så vanskelig å finne forskning som peker på mye positivt ved små skoler. Forskningen viser at elever som greier seg godt i små skoler, fort skranter i større skoler. Utgiftene til, ofte virkningsløse spesialpedagogiske tiltak, øker. Foreldrene opplever mindre grad av innflytelse på større skoler og blir ikke lenger trukket inn i prosjekter, dugnader og samspill med andre foreldre på samme vis. Skolesosiolog og professor Tore Lindbekk sier at til tross for mange stormløp mot små skoler, viser det seg at elever fra små skoler greier seg bedre i utdanningsverden enn de som kommer fra de større. Det finnes doktorgradsavhandlinger og forskningsrapporter som viser til fordelene med små skoler. Forskningen viser også at unger har flere vennskap på små skoler, og med flere i andre aldre. Troen på at større skoler fører til bedre resultater er ren ønsketenkning. Når det gjelder vilkårene for sosial læring ser en at de er bedre i mindre skolemiljø enn i større. Dette har sammenheng med bredere kontaktflate og samhandling på tvers av alder og kjønn.

Utdanningsforbundet har beregnet at økningen av skolestørrelsene påførte kommunene en økning i samlet ressursbruk til administrative og pedagogiske lederoppgaver på 5,5 prosent fra 2010 til 2014. Økningen kan blant annet forklares med endringene i skolestrukturen. Skoler med store elevtall stiller større krav til administrativ og pedagogisk ledelse enn skoler med mindre elevtall. På Glåmos er det tidligere tenkt en privat skole hvis skolen skulle bli lagt ned. Hvis dette skulle gjennomføres ved en nedleggelse, vil kommunen tape penger hvis man ser på utregningene som er gjort på lignende saker tidligere. Har kommunen tenkt på det?

Det er ikke lagt fram nok informasjon om grunnlaget for å måtte samle alle barn med spesielle behov på et sted. Fra mitt ståsted virker dette som en diskriminerende måte å forenkle et opplegg for ressurskrevende barn. Jeg vil si at opplegget kommunen legger fram ift barn med spesielle behov, vil ikke hensynet til alle barn være i kommunens interesser. Alle barn har rett til et samvær som dreier seg om å øke fellesskapet slik at barn skal få gå på sin nærskole i en vanlig klasse og på samme tid får være en del av alle i det sosiale livet på skolen. Ekte deltakelse er noe annet enn å være tilskuer. Det er ikke nok å bare være fysisk tilstede sammen med de andre, en skal også kunne yte og nyte samværet med andre. Alle barn skal ha mulighet til å medvirke i egen hverdag, å bli orientert, få uttale seg og påvirke det som gjelder deres interesser.

Barneombudet har presisert at i henhold til Barnekonvensjonen artikkel 3, skal kommunen i saker som berører barn, blant annet skolenedleggelser, ta hensyn til hva som er barnets beste. Dersom barnets beste ikke er tilstrekkelig utredet i saksframlegget, vil det være en saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket er ugyldig.

Etter å ha funnet satser for skolekjøring med drosje og buss, kan man regne ut ganske fort at kommunen har bommet veldig med sine merkostnader på 450.000. De har ikke regnet med alle stedene barna faktisk må hentes. Barna bor flere mil fra hverandre og all henting kan ikke gjøres med buss, så drosje må også inn i bildet. I tillegg som kommer vurderingen over hva som er forsvarlig reisetid for elevene skal vurderes individuelt ut i fra den enkelte elev. Skoleskyss må organiseres slik at eleven får ei akseptabel reisetid. Særlig er det viktig å organisere skyssen for 6-åringene slik at reisetiden blir så kort som mulig. I vurderingen av akseptabel reisetid må gangtid, tid med transport og ventetid tas med i sammenhengen. Udir har satt 45 min som det maksimale et barn i 1-4 klasse bør ha som akseptabel reisetid. Grunnloven §104 krever at barnet saken gjelder skal bli hørt og at hensynet til barnets beste skal være grunnleggende hensyn i sak om skoleskyss. Det fremgår i regelverket til Udir at jo lengre reisetiden er, jo mindre ventetid kan aksepteres, og omvendt. Kommunen har ikke tatt hensyn i sin rapport til dette og ikke er det kartlagt hva som kan være konsekvensene av så lang reisetid. Forskning viser at sentraliserte skoler, som forutsetter omfattende skoleskyss, er uheldig for elevenes fysiske utvikling og generelle helse (Solhaug,2013).

I rapporten kommer det uttalelser som «… er det mest sannsynlig ikke mange som vil jobbe på en liten skole…» og «at det er utfordrende å finne gode tiltak på små skoler når det gjelder et trygt og godt skolemiljø.» Her må det faktisk henvises til forskning eller resultat som viser at dette faktisk er tilfelle på Glåmos og i Brekken. Slike påstander kan man ikke komme med uten grunn!

Flere slike uttalelser kommer i rapporten uten noen henvisning til fakta. For eksempel at en oppsigelse på små skoler vil oppleves som mer dramatisk for de gjenværende kollegaer. I tillegg står det at de ansatte på små skoler er mye mer for seg selv. På slutten står det at foreldre i Brekken ønsker å ha barna i en sentrumsnær barnehage siden de jobber i sentrum. Hvor er fakta her??

Kartlegging av konsekvenser dette vil ha for oss som bor på bygda, våre jobber i distriktet og vårt bygdesamfunn er overhodet ikke vurdert i denne rapporten. Rapporten mangler fakta om skolesaken, mulige konsekvenser, alternativer og regelverk.

Kanskje Røros kommune har glemt sitt delmål som er satt i temaplan for næring, at de skal jobbe for bosetting i hele kommunen, også i grendene, og drift og bosetting på gårdsbruk.

En kan ikke gå ut fra at folk som flytter pga. skolenedleggelse, holder seg innenfor kommunegrensene. Når skoler legges ned i distriktene, kan det ikke anses som en oppfordring for barnefamilier til å bli boende.

I debatten rundt skolenedleggelse kan en kanskje snu argumentasjonen og si at små skoler er viktige for norsk økonomi! Norsk økonomi er avhengige av den produksjonen som skjer i distriktene, distriktene er ikke kun utgiftsposter. Vi vet at viktige inntektskilder for Norge er landbruk, skogbruk og reindriftsnæringen. Næringer som hovedsakelig er knyttet til utkantsområdene. I tillegg er turisme også ei næring i vekst. Vi trenger folk som ønsker å arbeide i disse næringene, og de trenger skoler i nærheten for å finne dette attraktivt!!

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags