– Vi ønsker å øke kompetansen på slakting, forklarer Erling Birger Semmingsen fra Telneset i Tynset.

Han sitter i styret i Hedmark Sau og Geit, som holder kurset i hjemmeslakting. Det har allerede blitt arrangert slaktekurs lenger sør i fylket. To og to personer jobber sammen på kurset, med det som skjer fra avliving av dyret og til slaktet er hengt opp på kroken.

En tirsdagskveld i januar er det Nord-Østerdalen som står for tur. Semmingsen forteller at de i utgangspunktet hadde 30 plasser på kurset, og at interessen var så stor at de endte med å åpne opp for i alt 32 interesserte.

– Vi måtte sette strek. Vi kunne sikkert holdt to kurs, tror Semmingsen.

Kurset er beregnet på nybegynnere, men Sau og Geit mener det også kan være nyttig for dem som allerede kan litt.

Langreiste kursholdere

Mer kortreist mat enn den som er slaktet hjemme, er det ikke mulig å få. Men instruktørene på kurset i hjemmeslakting, de kom langveis fra. Rogalendingene Stian Espedal og Frode Hetland er drevne i slakterfaget.

– En gang slakter, alltid slakter, oppsummerte Espedal, som fortalte at han er rådgiver i Nortura men i tillegg reiser rundt og holder kurs.

Han har bred erfaring både med slakting og skjæring.

Instruktørene har med seg både bøker, boltepistoler, kniver og slipeutstyr for salg.

I traktorgarasjen til Semmingsen er kaffen og kringla klar, og i et hjørne står pølsekjelen. Utenfor er det fullt av biler, og deltakerne kommer fra ulike kommuner i regionen. Noen har med egne dyr som skal slaktes.

– Mette og jeg blir nok bare håndlangere her i dag, konstaterer Semmingsen som iler til og fra.

– Slakter du ofte sjøl?

– Det blir kanskje bare et dyr eller to i året, til eget bruk. Det kan for eksempel være snakk om å slakte et dyr som halter, for slike dyr kan du ikke levere, forklarer sauebonden.

Han legger til at det var mer vanlig å slakte hjemme tidligere. Men i dag er det ikke nødvendigvis slik at kunnskapen om hjemmeslakting videreføres fra generasjon til generasjon.

– Har bare slakta høner før

På kurset er det folk i alle aldre; de yngste er i tenårene.

Anita Stølan som bor på gard ved Stubsjøen mellom Tynset og Kvikne, driver med både sau og geit. Sammen med mannen Sigurd er hun på kurs. Sigurd er for øvrig leder i Tynset Sau og Geit, som nylig har jubilert feiret seg selv:

– Hjemmeslakting, er det noe du gjør ofte, Anita?

– Aldri!, svarer bonden.

– Jeg har kun slakta høner, legger hun til.

– Hvorfor har dere meldt dere på kurs?

– Det er kjekt å kunne dette når en driver med dyr. Iblant må dyr avlives, forklarer Anita.

På slaktebukken foran dem ligger en nyslakta geitebukk, og gardbrukerparet Stølan får råd og veiledning i hvordan dyret best kan bli flådd.

– Alt en ikke kan, er komplisert, sier Anita.

Sigurd forteller at han har slaktet mest elg.

– Og jeg er ikke den beste slakteren i laget!, ler han.

Naboer med geit

Litt lenger bort står to karer som bor på vestsida på Telneset, Einar Gatti Semmingsen og Jostein Utstumo. Foran seg har også de ei geit – det er Utstumo som har tatt geiter med til kurset.

Einar og Jostein er naboer, og således er det på en måte slik at begge har geiter. Geiter gjør litt som de vil, og vil de besøkte naboen, gjør de gjerne det. Karene kommenterer at de har «felles grasklipper».

Som slaktere stiller de i kategorien «en erfaren og en litt mindre erfaren».

– Vi får jo litt mer peiling her, kommenterer Jostein.

Erling Birger Semmingsen og Mette Sand Semmingsen er foreldrene til Einar. Mette kikker rundt seg i lokalet og sier at kunnskapen i familien nå blir sikret for framtida, for deltaker på kurset er også svigersønnen Øystein Ødegård Gjelten.

Saken fortsetter under bildene.

Mette Sand Semmingsen setter seg inn i minilasteren og hever gaffelen. Hun er også kvinnen som i årevis har gitt ungene i barnehagen på Telneset vissheten om at damer kjører traktor.

Å være bonde kan være et ensomt yrke.

– De fleste har jo en jobb ved siden av. Å treffe likesinnede er gull verdt, og dette er veldig sosialt, sier Mette om kurskvelden i egen garasje.

– Det er ivrige folk her, bemerker vertskapet.