Sp vil ha slutt på tyning av småkommuner

Heidi Greni

Heidi Greni Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Når regjeringen tirsdag legger fram opplegget for kommuneøkonomien er det én sak Senterpartiet er opptatt av: Inntektsfordelingen mellom de små og de store.

DEL

– Regjeringserklæringen fra Jeløya legger opp til at små og mellomstore kommuner fortsatt skal tynes for å presse fram nye kommunesammenslåinger. Det vil vi sette en stopper for, sier Senterpartiets kommunalpolitiske talsperson Heidi Greni til NTB.

Hun viser til at Stortinget så sent som i desember i fjor vedtok at nye, eventuelle kommunesammenslåinger skal bygge på frivillighet og at inntektssystemet ikke skal brukes til å tvinge fram flere sammenslåinger.

Vil ha stopp

I en uttalelse fra landsstyret i Senterpartiet går det fram at partiet forutsetter at Stortinget setter en stopper for det partiet mener har vært og er regjeringens politikk på dette området.

– Regjeringens endringer i inntektsfordelingen de siste årene har gått ut over mindre kommuner og distriktene. Jeløyerklæringen viser at de vil fortsette med en omfordelingspolitikk som skaper større forskjeller i velferdstilbudet til innbyggerne. Det skal vi sørge for at ikke skjer, sier Greni.

Et element i opplegget som Senterpartiet mener vil svekke småkommunene, er forslaget om endret distriktsindeks, som har vært på høring. 96 kommuner vil tape på denne omleggingen, og bare 18 vil komme bedre ut, hevder Sp.

Omfanget av distriktsstøtten vil som et resultat av denne endringen bli redusert med 300 millioner kroner, ifølge partiet.

Tapte penger

Konkret tar Senterpartiet til orde for å gi regjeringen pålegg om å gjennomføre en offentlig utredning om inntektssystemet for kommunene. Utredningen skal ifølge partiet ha presisert i mandatet at inntektsfordelingen mellom kommunene skal gi likeverdig grunnlag for tjenester uavhengig av kommunestørrelse og avstandsulemper.

– Ved omleggingen i 2017 tapte 239 av kommunene mellom 2.000 og 25.000 innbyggere på endringene, mens bare 51 kom i pluss. Alle kommuner over 25.000 innbyggere kom i pluss, påpeker Greni.

– Sp, Ap, KrF og SV har i praksis gitt regjeringen stoppordre dersom den skulle legge Jeløyerklæringen til grunn for kommuneproposisjonen, fortsetter hun.

Bør være grenser

Høyres Ove Trellevik sier til NTB at han ikke har grunn til å tro noe annet enn at regjeringen respekterer stortingsflertallets syn i denne saken.

– Men personlig ønsker jeg en bedre likebehandling av innbyggerne i dette landet. Det bør være grenser for valgfriheten som kommunene har til å forbli små. Kostnadene per innbyggere er mye høyere i små kommuner enn i de større, sier Trellevik.

I kommuneproposisjonen som legges fram tirsdag, presenterer regjeringen sin politikk for kommunesektoren og det økonomiske opplegget for det kommende året. Den blir så behandlet av Stortinget.

Svartelista krymper

I kommuneproposisjonen vil det skjule seg et svært oppmuntrende tall, kan Avisenes Nyhetsbyrå fortelle: Fylkesmennenes svarteliste, eller den såkalte Robek-listen, vil i august bestå av kun 13 kommuner mot 28 i desember i fjor, viser ureviderte regnskapstall for 2017 og foreløpige tilbakemeldinger fra fylkesmennene.

Med andre ord: 409 av 422 kommuner i Norge har skikk på økonomien. Det har aldri vært færre kommuner på Robek-lista.

– Det er krevende både for lokalpolitikere og ansatte å snu et stort underskudd til overskudd. Jeg er glad for å se at så mange kommuner har fått økonomien i balanse og kommet seg ut av dette registeret, sier kommunalminister Monica Mæland (H) til ANB.

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Rigmor Aasrud mener tallene tyder på at kommunene setter tæring etter næring og har senket ambisjonene.

– Det er bra at så mange kommuner er ute av Robek-listen, men det sier likevel lite om tjenestetilbudet og det uløste investeringsbehovet som finnes i mange kommuner, sier hun. (©NTB)

Artikkeltags