Endringer i distriktsindeksen: – Betyr færre lærere og helsefagarbeidere i kommunen

AP-POLITIKER: Nils Kristen Sandtrøen.

AP-POLITIKER: Nils Kristen Sandtrøen. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Nils Kristen Sandtrøen (Ap) lurer på hvorfor regjeringen vil svekke kommunenes inntekter.

DEL

Stortingsrepresentanten fra Hedmark og Tynset har stilt kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) et skriftlig spørsmål i forbindelse med forslagene til endringer i distriktsindeksen.

– Hvorfor svekker regjeringen inntektsgrunnlaget og dermed mulighetene for likeverdig veldferdstilbud i mange av de mindre kommunene i Distrikts-Norge? spør Sandtrøen.

Saken har nylig vært til høring hos kommuner og fylkeskommuner, og dersom grenseverdiene ikke også endres som følge av den nye distriktsindeksen, taper mange kommuner penger.

Det kan også se ut til at enkelte kommuner står å fare for å miste redusert arbeidsgiveravgift, fordi de får en høyere indeks. I Fjellregionen gjelder dette Tynset og Røros.

Distriktskommunene kan miste penger. Bare tre kommuner i Fjellregionen går fri

Distriktsindeksen: Kan påvirke arbeidsgiveravgiften også

I spørsmålet sitt til ministeren skriver Sandtrøen at de foreslåtte endringene av distriktsindeksen vil gi markant reduksjon i distriktstilskuddet.

– Dette vil føre til at målsettingen bak inntektssystemet til kommunene og regionalpolitikken om tilstrekkelig finansiering av likeverdige velferdstjenester i hele landet blir krevende å realisere, skriver stortingspolitikeren fra Hedmark.

– Rent praktisk betyr det færre lærere og helsefagarbeidere i kommunen, eller mindre ressurser til vedlikehold av kommunale bygg og veier. Endringene av inntektssystemet i 2016 førte også til et betydelig trekk i inntektene til mindre distriktskommuner, legger Sandtrøen til.

– Ingen verdi i å sammenligne

Kommunal- og modernineringsminister Jan Tore Sanner tilbakeviser at endringen i distriktsindeksen i seg selv vil svekke inntektsgrunnlaget.

– Nivået på ulike typer distriktsstøtte avgjøres i de årlige budsjettprosessene. Det er den konkrete bruken av indeksen, og eventuelt andre tildelingskriterier i enkeltordninger, som kan gi endringer i fordeling mellom kommuner. Dette gjelder blant annet grenseverdier, satser og graderingen av disse satsene, svarer Sanner.

Han legger til at helheten vil bli vurdert i den ordinære budsjettprosessen, i lys av målene for de ulike ordningene og indikatorene brukt i distriktsindeksen.

– Når det gjelder anvendelse av ny distriktindeks til å beregne distriktspolitiske tilskudd i inntektssystemet for kommunene, vil departementet vurdere dette nærmere når distriktsindeksen er endelig fastsatt, uttaler Sanner.

Han sier departementet vil komme tilbake til dette i kommuneproposisjonen for 2019.

Sanner poengterer også at departementet vil vurdere uttalelsene fra kommuner og fylkeskommuner før den nye distriktsindeksen endelig fastsettes.

– Før den endelige utformingen av distriktstilskuddene i inntektssystemet er fastsatt, har det liten verdi å utføre beregninger som sammenligner tilskudd eller gammel indeks og utkast til ny indeks, avslutter Sanner.


Artikkeltags