Næringspolitikk er mere enn valgkamputspill

NÆRINGSARBEID: Tidligere næringskonsulent Klaas van Ommeren skriver leserinnlegg om næringsarbeid i Folldal.

NÆRINGSARBEID: Tidligere næringskonsulent Klaas van Ommeren skriver leserinnlegg om næringsarbeid i Folldal. Foto:

Av
DEL

MeningerJeg har med undring registrert innholdet fra Arbeiderpartiets åpne møte, AP- fylkesrådets meninger til kommunestyret og ikke minst valgkamputspillet i Arbeidets Rett, hvor også rådmannens meninger er tatt med (noen har snakket sammen). Dette gjøres i en situasjon hvor det nå foreligger en rapport om kommunens organisasjon.

Ap’s fremste partikandidater og fylkesråd går ut og vil legge ned utviklingsselskapet Folldal Vekst AS, fordi det er for lite(fra AP-møtet) og derfor skulle ha utspilt sin rolle. Nå ønsker man en næringssjef i sentraladministrasjonen og gjør et stort poeng av at vedkommende skal sitte i kommunehuset. I tillegg kommer man med en del floskler om kultur (i kommune-styremøtet) og referanse til arbeidet i ulike kommuner uten en eneste dokumentert referanse hvorvidt Folldal ligger bedre eller svakere an når man tør å se på relevante parametre for bedømming.

Dette er et kroneksempel på politikere som skal drive næringspolitikk i kraft av «hva og hvorfor, uten å peke konkret på «hvordan» man skal gjøre ting. Det er også svært interessant å registrere at utspillet kommer uten at man har snakket med hovedmålgruppen for næringsarbeidet: bedriftene i Folldal. Det ikke er trivelig å sende en stikkpille til en fylkesråd som er en engasjert folldøl,som har fulgt opp flere utspill og opplegg for Folldal på en flott måte og også til et parti som tidligere har vist substans i næringspolitikk. Men slik det har fremkommet nå, så er dette en næringspolitisk bærtur. Grunnlaget for denne betegnelsen begrunnes heretter. For øvrig så tenker en (tidligere) næringssjef aldri partipolitikk, men: hvem bidrar best til en god næringspolitikk eller ei.

Fakta: Folldal Vekst og Folldal Eiendom AS fikk fra 2012 et rent fagstyre dvs personer valgt ut fra fagkompetanse. De hadde da to oppgaver: å sørge for best mulig forvaltning av kommunens næringseiendommer og funksjonen næringsutvikling inkl delta med investeringer i bedrifter og etter hvert også kvalitetssikre næringsarbeidet til både daglig leder og Folldal Kommune. Noen resultater: Styreleder Joar Grimsbu sørget egenhendig for at «nasjonalparkbyggtomta» ble sikret til Folldal Kommune før man måtte ta den strie tørn med Folldal Eiendom, som var totalt forgjelda. I tillegg var han sentral ved avvikling av FolldaL Eiendom AS og oppstart av det nye eiendomsselskapet Folldal Næringspark AS. Den jobben ble da gjort for kr 25.000,- pr år av noen som i det daglige tar kr 5-6.000,- pr time.

Folldal Vekst var i periode 2012-2014 gjenstand for kritikk som i 95% av tilfellene var totalt malplassert. Styret i Folldal Vekst og undertegnede anså det allikevel som viktig å orientere formannskap hvert kvartal og kommunestyret hvert halvår. Denne praksis ble også tatt med i strategisk næringsplan. Undertegnede har orientert i 6 år. Politikerne har fått høre om næringsarbeidets innhold fra A til Å. Folldal Vekst AS: selskapet hadde aksjeandeler i både Folldal Industrielektro AS og Daldata AS. Ved salg av disse aksjer fikk man ut resp. Kr 750.000,- og 2,4 mill kroner. Men man har også tatt de sure grepene når andre aksjeposter skulle skrives av. Sin virkelige verdi og fagkompetanse viste styret da de følte seg utrygg på en samlet investering for til sammen 1 mill kroner til et selskap som ønsket mere kapital: De satte ned foten og forhindret at Folldal Kommune og Folldal Vekst AS tapte en 1 mill kroner. (de gikk imot både kommunestyret og undertegnede- og det var helt rett.)

Samtidig har Folldals politikere i perioden 2011 – 2016 gitt så små bidrag til drift av Folldal Vekst AS at man har tappet selskapet for 1,2 mill av sin kapitalbase. Dagens styre i Folldal Vekst og Folldal Næringspark består av folk som har stor kompetanse på bedrifts- og næringsutvikling. Det er de man vil kaste på organisasjonsbålet nå. Det er interessant å se at folk som Sissel Opshaug/Primar (i tillegg til Joar Grimsbu og Arve Øyen) er flott å hylle og referere til ved bedriftsbesøk fra partier/fylket og presentasjoner, men plutselig ikke har verdi i sin rolle i Folldal Vekst AS.

På et sted som Folldal vil det statistisk sett ikke være behov for støtte/aksjebeløp på mere enn maks 300.000 til 400.000 ad gangen ved investeringer. Og da har man en god funksjon. Betegnelsen om for lite eller utspilt sin rolle er derfor totalt feilaktig. Er det større, så kan man kombinere dette med bruk av kraftfondet. Nevnte fond tilføres hvert år nærmere kr 700.000 og skal brukes til næringsutvikling. Men frem til 2015 man brukte man i alle år kraftfondet til næringskonsulentens lønn dvs man har brukt utviklingsmidler til drift eller rettere sagt «spist såpoteter» hele tiden. I 2016 dukket det opp en bedrift som var interessert i å etablere seg i Folldal med 9-14 arbeidsplasser. Da måtte Folldalsmiljøet ut med 3,5-4,0 mill i aksjekapital. 6 mill. kom fra selskapet. Selv med en lokal investor, Folldal Vekst AS og kraftfondet kom man ikke opp i dette: Fordi man i de siste 10 år før hadde brukt opp «såpotetkapital» for ca 6-6,5 mill til drift. Og selv etter at man vedtok å avvikle denne praksis i strategisk næringsplan, så måtte det i 2017 og 2018 snakkes til politikerne for å få endre tidligere praksis.. Det kom ikke fra kommunens ledelse. Dette er et klart eksempel på mangel på evne eller vilje til strategisk styring.

Strategisk arbeid

Folldal ligger langt fra andre steder og tallet på bedrifter tilsier at man i størst mulig grad må yte hjelp til stedets bedrifter med alt fra hjelp til start og utvikling og søknader, til aktiv dødshjelp når en satsning går galt. Og da er det selv for en erfaren næringsutvikler godt å ha høy fagkompetanse i et styre, som sparringspartner og kvalitetssikrer. For samme kompetanse finnes ikke ellers i kommunen. At dette ikke finnes andre steder, er totalt uinteressant. Det er resultatene som teller.

Modell?

AP utspillet kommer i en situasjon hvor det foreligger en rapport om kommunens organisasjon. Rapporten refererer på en grei måte hva enhets- og avdelingslederne har sagt, men fremstår ellers som ekstrem svak, fordi man ikke tør skrive rett ut av hva som har kommet frem fra intervjuene: Det ledes ikke/feilaktig, og man har en betydelig mangel på fokus, målstyring og strategiske beslutninger. Dvs et betydelig ledelsesproblem. Det er feil å kalle det krise, men det kan fort bli det, hvis man ikke legger om raskt og effektivt. Det hjelper ingen verdens ting med en ny modell, dersom man fortsetter som før. Dersom AP tror at det blir en bedre kultur når næringssjefen sitter på kommunehuset, så tar de feil.(Det er ikke bare å tro at når griser kjem i samme bås, så får de samme lukt og da er alt fryd og gammen). Forøvrig: da jeg startet som næringssjef med sete på Gulhuset, så var det klare meldinger fra bedrifter at de ikke ønsket å gå inn på kommunehuset med sine ting. De var usikre på hva som ville komme ut av informasjon.

Rådmannen har nektet å ansette en ny næringssjef før man hadde organisasjonsrapport på bordet. Men hun har i tiden før rapporten kom, lagt direkte og indirekte føringer for en modell som passer henne. Da har man ikke et faglig ståsted. Da har man en egen dagsorden. Rådmannen har i lengre tid ventilert en kombinasjon av næringssjef og ass. rådmann. Dvs nedprioritering av næringsarbeidet. Når man ser innholdet i rapporten og fra egen informasjon, så er min konklusjonen at behovet for en ass. rådmann ikke er til stede dersom det ledes strategisk istedenfor på detaljnivå.

Til slutt: Rådmannen finner det ikke optimalt at næringssjefen både rapporterer til henne og styret i Folldal Vekst AS. Saken er at hun har opplevd det som problematisk at styret i Folldal Vekst taler både Roma og rådmannen mitt i mot på faglig grunnlag: som da de tok et fagstandpunkt da de etter rapport fra undertegnede sendte en kraftig bekymringsmelding til politikerne om ledelsen (2016-2018) og styret i Stiftelsen Folldal Gruver. Hun ventilerte også underveis at det ikke var noen fare for SFG, fordi de hadde nok egenkapital !?. Hun glemte da «den lille detaljen» at et museum ikke kan selge sine verdier, siden man da forringer sin funksjon som museum…… Det var «så lite fare» på ferde at SFG i januar 2019 fikk den største støttepakken/bevilgning siden bevilgningen til Stormoegga. Denne saken hadde aldri kommet opp uten at folk med kompetanse turde å si fra.

Slikt er kanskje ikke optimalt for rådmannen, men i høyeste grad optimalt for Folldal og Folldal Kommune. Så min oppfordring til Ap og andre partier: sett dere inn i saken først før man kommer med valgutspill. Strategi starter i praksis ved at man tar konsekvenser av hva man virkelig vet. For velgerne og bedriftsledere: Velg ditt parti ut fra hva som virkelig betyr noe for næringslivet i Folldal. For når alt kommer til alt: kjernejobben ligger for 80-90 prosent på arbeidet med bedrifter man har eller folk i Folldal som har lyst til å skape noe.

Artikkeltags