Kommunene bestemmer selv i spørsmålet om åpenhet i konsultasjoner

Av
DEL

MeningerI den siste tiden har det blitt spredt en hel rekke misforståelser om den folkerettslige plikten myndighetene har til å konsultere samene. En av misforståelsene er at konsultasjoner er lysskye kanaler hvor alt skal skje uten offentlighet. Det er en stor misforståelse.

Hva er konsultasjoner?

Vi ser at det også er en del misforståelser om hva konsultasjoner er. Konsultasjonsplikten innebærer at myndighetene skal involvere samene tidlig i beslutningsprosesser. Konsultasjonene skal skje med mål om å oppnå enighet. Målet er enighet, men det er myndighetene som fatter endelig vedtak. Det vil også gjelde for kommunene og fylkeskommunene. Det blir derfor feil å kalle konsultasjoner for hemmelige forhandlinger.

I de konsultasjonene som staten gjennomfører i dag, er det Sametinget som oftest er konsultasjonspart. I kommunale konsultasjoner vil det i hovedsak være lokale samiske interesser som skal involveres, som f.eks. samiske foreninger, foreldrenettverk, bygdelag og reinbeitedistrikter. Det er likevel ikke noe i veien for at kommunene også involverer ikke-samiske interesser.

Kommunene bestemmer selv spørsmålet om offentlighet

I dagens konsultasjonsprosedyrer er myndighetene gitt en mulighet til å unnta dokumenter fra offentlighet. Det er ingen «skal-regel», men en «kan-regel». For at konsultasjoner skal kunne gjennomføres med et reelt forsøk på å oppnå enighet, må partene dele sine foreløpige vurderinger. Uten å kjenne hverandres vurderinger er det vanskelig å justere egne utgangspunkter. Av den grunn deler partene sine foreløpige vurderinger, ofte i skriftlige dokumenter. Om dokumentene skal unntas fra offentlighet blir vurdert konkret fra dokument til dokument. Fra Sametingets side har vi ikke behov for å unnta dokumenter fra offentlighet, men vi anerkjenner at staten kan ha et behov for det når uferdige dokumenter skal danne grunnlag for konsultasjoner. Når konsultasjonene er avsluttet, skal uansett utfallet av konsultasjonene være offentlig. Det skjer ved at konsultasjonsprotokollen er et offentlig dokument, som hvem som helst kan få tilgang til.

Muligheten for unntak fra offentlighet vil også gjelder for kommunene og fylkeskommunene. For vår del ser vi det som positivt om kommuner velger å praktisere konsultasjonsplikten uten å unnta dokumenter fra offentlighet. Poenget er at kommunene selv bestemmer om de vil unnta et dokument fra offentlighet eller ikke. At det skal avholdes konsultasjoner i en sak, er det også utelukkende positivt at det blir informert om.

Et paradoks med påstanden om «hemmelige konsultasjoner» er at det ikke føres offentlige protokoller fra de vanlige møtene mellom myndigheter og ulike aktører. I så måte kan man godt si at det er mer åpenhet rundt konsultasjonsmøter enn rundt andre møter.

Konsultasjonsveileder kommer på høring

I mai vedtok Stortinget at regjeringen skulle sende lovforslaget om konsultasjoner på høring. Regjeringen har orientert om at en veileder for konsultasjoner på kommunalt- fylkeskommunalt nivå vil bli sendt ut på høring samtidig. KS har vært med i utarbeidelsen, og en rekke kommuner og fylkeskommuner har bidratt i innspillsmøter underveis. Jeg oppfordrer alle til å sette seg inn i veilederen når den kommer på høring. Den vil nok oppklare misforståelser som verserer.


Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags