32 ordførere med opprop for en bedre kommuneøkonomi

Artikkelen er over 2 år gammel

32 ordførere i distriktskommuner i Innlandet og Nord-Østerdalen har skrevet et opprop for en bedre kommueøkonomi.

DEL

Inntektene til kommunene i distriktene, har blitt betydelig redusert de siste årene. Det er gjennomført en rekke endringer, som til sammen sørger for dette. Disse tiltakene som er iverksatt, vil sammen med de nye forslagene som nå foreslås i årets statsbudsjett ramme i hovedsak distriktskommuner, og summen av dem setter kommunene i en svært vanskelig situasjon.

Ordførererne forlanger derfor at:

• Kommunene i fortsettelsen skal inneha muligheten til å kreve inn eiendomsskatt som i dag.

• Kapitaliseringsrenta for eiendomsskatt justeres ned i tråd med LVK sine anbefalinger.

• At regjeringen tar et betydelig større ansvar i utbyggingen av bredbånd. Dette bør være et nasjonalt ansvar, som sikrer likhet, trygghet og beredskap i hele Norge. Bevilgningene til bredbåndsutbygging må derfor økes betraktelig.

• At distrikts og regionaltilskuddet økes.

Eiendomsskatten som kommunene har inntekter fra, har vært kjærkomne inntekter for kommunene gjennom mange år. For disse inntektene har kommunene blant annet kunne drive utviklingsarbeid i egne kommuner.

Godtar ikke

- Vi kan derfor ikke godta at kommunene blir fratatt flere av dagens muligheten for inntjening via eiendomsskatt i fremtiden. Distriktskommunene har gjennom alle år gitt avkall på naturressurser ved å stille de til disposisjon for fellesskapet. Det er i distriktene bygd ut vannkraftanlegg med tilhørende infrastruktur. Strømmaster og nettanlegg som forringer bruken av en rekke landområder i distriktene har ved hjelp av eiendomsskatten sørget for at noe er blitt betalt tilbake til kommunene som en kompensasjon, for de ødeleggende naturinngrepene. Dette er rett og rimelig, siden disse områdene i prinsippet er blitt båndlagt, melder ordførerne.

Kommunene har også gjennom de 5-10 siste årene tapt store summer i konsesjonskraftinntekter pga. lave kraftpriser.

- Dette mener vi kan kompenseres noe ved å justere kapitaliseringsrenta for eiendomsskatt, slik at kommunene får nyte godt av det lave rentenivået. Det er blitt utøvd et massivt press mot regjeringa for å få gjennomslag for dette, blant annet via LVK som representerer 173 vannkraftkommuner i Norge. Men regjeringen har til nå nektet å lytte til dette. De foreslår heller ikke gjennom årets statsbudsjett å justere denne kapitaliseringsrenta. Når vi i tillegg, gjennom forslag til årets statsbudsjett ser at kostnadsveksten blir beregnet til 2,6 prosent, virker det svært urimelig at svært mange kommuner gjennom rammen får mindre enn 2,6 prosent økning i overføringer fra staten, melder ordførerne.

Kutt

Det resulterer i at svært mange kommuner må kutte i sine tjenestetilbud for å finne inndekning for lønns og prisveksten.

- At dette rammer kun distriktskommuner føles svært urettferdig. For å vise omfanget av hvor mange kommuner som faktisk taper penger på dette ved årets statsbudsjett kan det nevnes at i fylkene Hedmark og Oppland rammer dette 40 av 48 kommuner, melder ordførerne.

Det foreslås også gjennom statsbudsjettet at midlene til utbygging av bredbånd skal reduseres betraktelig. Dette rammer utvilsomt hovedsakelig distriktene, siden det er i disse områdene det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut.

- Staten bør derfor ta et enda større ansvar for å bygge ut i disse områdene. Kommunen bidrar til stadighet med de midlene de kan avse for å hjelpe egne innbyggere, men det er på langt nær nok. Nevner også at det i de senere årene er blitt satt av stadig mindre penger i potten til regional og-distriktstilskudd. Derfor mener vi at det nå må settes en stopper for disse tiltakene som prioriterer ned distriktskommunene til fordel for kommunene i mer sentrale strøk. Vi trenger utvikling både i bygd og by, avslutter ordførerne.

De 32 ordførerne er som har skrevet under oppropet er Merete Myhre Moen, Tynset. Johnny Hagen, Alvdal. Ragnhild Aasgaug, Tolga. Runa Finborud, Os. Norvald Illevold, Rendalen. Sjur Strand, Kongsvinger. Erik Sletten, i Trysil. Lise Selnes, Nord-Odal. Lars Erik Hyllvang, Engerdal. Kamilla Thue, Eidskog. Terje Hoffstad, Stor-Elvdal. Ole Gustav Narud, Åmot. Knut Kvithammer, Sør-Odal. Ørjan Bue, Åsnes. Bengt fasteraune, Dovre. Bjarne Eiolf Holø, Lom. Bjørn Iddberg, Gjøvik. Hans Oddvar Høistad, Gausdal. Ole Tvete Muriteigen, Sør-Fron. Toril Grønbrekk, Etnedal. Mariann Skotte, Lesja. Ola Tore Dokken, Nordre Land. Iselin Jonassen, Vågå. Leif Waarum, Vestre Toten, Inger Torun Klosbøle, Nord-Aurdal. Arne Fossmo, Ringebu. Elias Sperstad, Skjåk. Kjell Berge Melbybråten, Øystre Slidre. Vidar Eltun, Vang.



Artikkeltags