- Vårt syn på kommunale prioriteringer

Per Arne Gjelsvik

Per Arne Gjelsvik Foto:

Av

Røros Venstre har som visjon at så mye som mulig av kommunens utgifter skal komme innbyggerne direkte til gode i form av tjenester, og at minst mulig skal gå til administrasjon av disse.

DEL

MeningerVi mener kommunen her har et klart bedringspotensiale. KOSTRA talla for 2018 viser et ytterligere fall for Røros kommune og vi er nå nede på 308 plass i rangeringen over norske kommuner. KOSTRA er forkortning for KOmunnal og STatlig RApporterting. Statistisk Sentralbyrå administrerer en svær database basert på innrapportering fra kommunene og gir grunnlag for sammenlignende vurdering. Talla er publisert i Kommunal Rapport og sier blant annet noe om kvaliteten på det kommunale tilbudet innbyggerne får. Kvalitetsbristen i Røros kommune skyldes ikke at innbyggerne slipper billig unna kommunal beskatning. Røros kommune ligger nemlig i den absolutte Norgestoppen når det gjelder nivået på eiendomsskatt på boliger. Når det gjelder eiendomsskatt på fritidsboliger er vi på «pallen» i form av 2. plass etter Fredrikstad.

Det finnes sikkert ytterligere faktorer som kan ha betydning, men vi mener uansett at disse talla viser en kommunal driftskvalitet som ikke oppfyller vår politiske visjon. Denne utviklinga har kommet i ei tid der Rådmannen har fått delegert blant annet ansvar for ansettelser. Vi er kjent med stillingsvekst innen administrasjonen og at det samtidig faktisk er inndratt sykepleierstilling. Denne utviklinga er neppe ønsket politisk, men skjer utenfor den politiske radar.

I Røros kommune er det politisk vedtatt en driftsmodell basert på at det kun skal være 2 nivåer av ledere. Slik fungerer det ikke. En vanlig ansatt er underordnet avdelingsleder som igjen er underordnet virksomhetsleder. Denne er igjen underordnet en av kommunalsjefene som til slutt er underlagt rådmannen. Summen av antall nivåer blir neppe 2. Dette betyr at praksis er annerledes enn det politikerne ønsket. Det sier seg sjøl at driftsformen blir kostbar, det blir flere møter og alle prosesser tar lengre tid enn nødvendig.

I denne settingen mener Røros Venstre at eiendomsskatten på mange måter er «å kaste gode penger etter dårlige». Den muliggjør en fortsatt kommunal drift der det ikke er gjort en kritisk gjennomgang av hva som er de helt nødvendige administrative kostnader og hva det er mulig å spare.

Sykehjemmene i Røros har lav bemanning og dette går ut over kvaliteten på tjenestene. Dette løses ikke ved bare å ansette «varme hender». Det må i tillegg vektlegges formell kompetanse. Det kreves flere ansatte med utdanning som har tid og kunnskap til å ivareta de sykeste pasientene døgnet rundt. Dette gjelder alle typer stillinger innen omsorgssektoren. Det er for eksempel ikke faglig forsvarlig at det stadig mangler sykepleier på nattevakt slik tilfellet er i dag.

Røros Venstre mener ressurser må flyttes over fra kostbare byråkratstillinger til bedre lønnede stillinger til f eks. fagfolk som betjener de sjukeste eldre i kommunen. Vi mener dette faktisk kan skje samtidig som at eiendomsskatten reduseres og etter hvert utfases.

Røros kommune har de siste 4 åra blitt styrt av AP, Røroslista samt SV (det meste av tida). De er politisk ansvarlige for utviklinga i kommunen. Vi mener et skifte av politisk regime nå er nødvendig. Røros Venstre ønsker at Rørospolitikerne i langt større grad skal styre utviklinga i kommunen og ikke gi den fra seg til administrasjonen. Røros Venstre ønsker å bidra til en bedre utvikling i kommunen vår og vi har kompetanse og vilje til det viss innbyggerne gir oss tillit.

Artikkeltags