Brødre på Stortinget

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Er vi fulle av flaks, kan patriotiske tynsetinger snart briske seg med to faste representanter på Stortinget. Tilmed ekte brødre.

DEL

MeningerDa det må letes med lys og lykte for å oppdage representanter fra stasjonsbyen i dagens kommunestyre, blir vi tydeligvis velsigna av de høyere makter med velfortjent godtgjørelse. De ungdommelige politikerne er dessuten tilfeldigvis av de ytterst få som glimrer fra Tynsetbyen i kommunestyret.

Men intet nytt under sola. I unionsåret 1905 satt to brødre fra Tynset på Stortinget. Det var Thore Myrvang (1858) og Tore Myrvang (1860), født på Leet på Fåset, og sønner av Gidsken P. Krogseng og Embret T. Myrvang. At de to ble døpt med samme fornavn, skyldes slektsforhold og tradisjon. Thore den eldre ble seminarist fra Hamar i 1877. Så lærer og ordfører i Stor-Elvdal. Han var også ei tid redaktør av den radikale avisa, ”Fjeld-Ljom”, på Røros. Som skribent brukte han ofte landsmål. Snart ble Thore kåra til Stortinget for Venstre, og så Arbeiderdemokratene. Myrvang var da nær samarbeidspartner med Johan Castberg, som med alskens sosiale lover som vi kan glede og fryde oss over i dag.

Myrvang var opptatt av skolepolitikk, og var ei tid skoledirektør i Hamar bispedømme. Aktivisten var videre formann for ”Norsk Bonde- og Småbrukerlag”. Myrvang var også opptatt av bygdehistorie og Norges saga. I unionsstriden 1905 utbasunerte han at vi burde være like hardtslående som kong Olav Trygvasson! Han ble utrulig ikke klubba ned, som stortingsmann Kristen Ålborg fra Fåset ble i 1926. Han sang nemlig ”Grautvisa” på talerstolen.

Den mer konservative yngre broder, Tore Myrvang, ble uteksaminert på Tromsø seminar, og tok fatt som lærer i heimbygda. I 1884 kjøpte han en av Aaen-gardene, og tok etternavn etter garden. Tore Aaen var så ordfører i Tynset fra 1893 og lang tid framover. Men yngste bror kunne ikke være dårligere enn storebror, og ble sendt av nordøsterdølene til Stortinget. Han vart tilmed sekretær i Odelstinget og Stortinget. I 1915 ble Aaen utnevnt til det ærefulle oppdrag som statsrevisor. I 1918 ble han medlem av sjølveste utenrikskomiteen. Aaen var også særlig historisk interessert, og skrev så å si gratis ei glimrende bygdebok for Tynset. Vi som fortsatt kun befinner oss blant den ringe og utrangerte allmue, er derfor temmelig skråsikre på at våre to framtidige, unge og lovende stortingspolitikere, med heder, verdighet og respekt vil følge i fotspora til forgjengerne, Aaen og Myrvang.

Det som vil huge oss aller mest, er likevel at flere av våre dyktige og flinke ungdommer, slår seg ned for godt i de vakre fjellbygdene våre. Og ikke minst engasjerer seg aktivt politisk. Demokratiet har nemlig temmelig tunge tider for tida.

Vi bør også slutte å slepe oss over bekken etter vatn! For det vi trenger aller minst i Nord-Østerdalen, er svindyre og omflakkende konsulenter, og ikke minst falske ”profeter”. Vi trenger i stedet i trange budsjettider, så mange dyktige og optimistiske støttespillere på Stortinget som overhode mulig. Derfor hipphurra for brødrene Sandtrøen - og hjertelig lykke til!

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags