Arkivet og det videre arbeidet

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerFlere har stilt spørsmål ved Gunnar Gundersens fremstilling av sin innsats for Norsk helsearkiv på Tynset. Gundersen har sagt at vi burde være fornøyd med digitaliseringsenheten og kalt engasjementet for et fullverdig Norsk helsearkiv for navlebeskuende. Det er realt å erkjenne at kommentaren var lite klok. Resultatet av Høyres politikk ville derimot blitt det samme. Digitaliseringsenheten for arkivet er i realiteten den store skanneren. Om det hadde endt med kun denne, ville vi stått igjen med midlertidige arbeidsplasser. Behovet for skanningen faller vekk når det ikke er flere papirjournaler igjen.

Gundersen har jobbet imot den varige løsningen med Statsbygg hele veien. Når det nå ser ut til at staten skal investere i eget bygg for Norsk helsearkiv, eie og drifte hele prosjektet, og etablere seg langsiktig på Tynset og i Hedmark, er det mot Gundersens ønsker.

Vi har derimot hele veien sagt at et selvstendig statlig bygg er den beste arkivfaglige løsningen, og at oppbevaring av norske helseopplysninger er en oppgave for fellesskapet. Det er et samlet rødgrønt miljø, fagfolk innen arkiv og medisin og positive bidrag fra KrF og Venstre som har presset regjeringen og Høyre på plass. Høyre/Frp-regjeringen har måttet gi seg og innsett at Norsk helsearkiv må gjennomføres som et eget statlig, selvstendig og nå forhåpentligvis varig prosjekt. Det er også et stortingsflertall som har sagt papirene skal til Tynset, og det ville vært positivt om Gundersen som stortingsrepresentant for Hedmark, ble med på å jobbe for å få det komplette arkivet til fylket vårt.

Er det en ting fortellingen om Norsk helsearkiv viser, så er det betydningen av at mange står på hele veien. Og arbeid gjenstår fortsatt. I budsjettforliket mellom regjeringen og støttepartiene må det gå helt tydelig frem at ledelsen av Norsk Helsearkiv skal legges til Tynset og Hedmark. Det vil kunne bety mye for mulighetene for å få nye og relaterte oppgaver til fylket. Frem mot 2040 har Helsedirektoratet anslått at det vil bli brukt 312 milliarder på investeringer og drift av IKT i helsevesenet i Norge. Norsk helsearkiv kan bli starten på et større kompetansemiljø innen IKT og helse i Nord-Østerdal og Hedmark dersom vi får en ledelse som kan jobbe for å se sammenhenger mellom kunnskapen som utvikles i regionen, og noen av de nye fellesoppgavene som skal løses.

Arbeidet med Helsearkivet fra Gundersen og Høyre/Frp-regjeringen har vært for svakt, men forsøkene på å privatisere og flytte arkivet som i stor grad har blitt stanset, har i hvert fall vist at lagarbeid og stort engasjement kan vinne igjennom til slutt. Det skal det fortsatt gjøre.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags