Hvis DETTE er et normalår ...

TATT AV ULV: Døde lam ligger på vollen ved gjeterbua på Bekk-kjølen der 40 personer var med på leting etter kadaver denne kvelden.

TATT AV ULV: Døde lam ligger på vollen ved gjeterbua på Bekk-kjølen der 40 personer var med på leting etter kadaver denne kvelden. Foto:

Av
DEL

Beitesommeren 2018 i Tolga, Tynset og Rendalen skriver seg inn i Norges-historien som en av de verste, regnet i tap av sau til ulv.

Det startet i slutten av april, lenge før noen dyr var sluppet på beite, med at det ble observert mange ulike ulver i Tolga og Tynset. Landbrukssjefen i Tolga tok endog bilde av ei tispe som oppholdt seg rett utenfor fjøsdøra til flere, og det ble søkt om fellingstillatelse for å forebygge skader i beitesesongen.

Som kjent; fellingstillatelsen ble avslått. Begrunnelsen var at man ikke anså faren for tap av sau som stor. Dyra var ennå ikke sluppet på beite og tispa var kanskje en streifulv. Til alt overmål kunne den være genetisk viktig. Hele regionen ligger utenfor ulvesona. Her er det beiteprioritert område, men svaret fra Fylkesmannen og miljøministeren kan ikke tolkes som annet enn at ulven(e) skal prioriteres.

Sporsnøen forsvant. De første sauene ble sluppet på beite, og raskere enn graset ble grønt begynte både en og to, antakeligvis tre, ulver å forsyne seg av matfatet. (Forsetter under bildet.)

ROVVILTSKADER: Når rovvilt gjør skade i beiteflokkene, kan Fylkesmannen gi fellingstillatelse. Kommunale rovviltlag har jobben med å felle rovdyret. Bildet viser sauedrepte lam i Tynset, i et område prioritert for beitedyr.

ROVVILTSKADER: Når rovvilt gjør skade i beiteflokkene, kan Fylkesmannen gi fellingstillatelse. Kommunale rovviltlag har jobben med å felle rovdyret. Bildet viser sauedrepte lam i Tynset, i et område prioritert for beitedyr. Foto:

I løpet av sesongen var kanskje enda dobbelt så mange ulver i området.

Status i november er at nærmere 1000 sauer aldri kom hjem fra beite. Det hører med til historien at dette området har satt inn ekstraordinære tiltak og hatt organisert gjeting i flere tiår. De er vant til tap av sau til både jerv, ulv og bjørn, og basert på den erfaringen ble det forsøkt å begrense årets tap ved å søke om fellingstillatelsen i april. Men, omfanget av den ulykka som skjedde sommeren 2018 så de vel ikke komme.

LES OGSÅ: Hør her - du miljøvernminister Ola Elvestuen!

Brukerne vasset i døde og lemlestede lam og søyer i uker og måneder. Antall timer brukt til leting og gjeting, saksbehandling og fellingsforsøk, fra dyreeiere og forvaltning, fellingslag og SNO, byråkrater og politikere, overstiger alt en tidligere har sett, i et forsøk på å berge besetninger. (Forsetter under bildet.)

BIKKET 150: Tapstallene bikket 150 om morgenen lørdag 23. juni. Her er døde lam fra tidligere i uka, ved Gjeterbua på den vegløse Bekkvollen i Tolga østfjell.

BIKKET 150: Tapstallene bikket 150 om morgenen lørdag 23. juni. Her er døde lam fra tidligere i uka, ved Gjeterbua på den vegløse Bekkvollen i Tolga østfjell. Foto:

Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit har krevd at beitebrukere i Nord-Østerdalen får erstatning for tap og ekstrakostnader etter samme modell som bøndene på Hadeland fikk i 2017. Nå har Klima- og miljødepartementet bestemt seg. Kravet tas ikke til følge.

– Den ordinære søknadsordningen innebærer at beitebrukere på forhånd må søke om tilskudd til tiltak, eller gjøre avtale om gjennomføring av tiltak med Fylkesmannen.

Situasjonen i Nord-Østerdalen kan ikke sammenlignes med den på Hadeland i 2017, da tap av sau til rovvilt i Østerdalen oppstår regelmessig over tid, i motsetning til på Hadeland, der situasjonen var mer ekstraordinær, mener departementet. (Forsetter under bildet.)

Hvis 2018 ikke er ekstraordinært nok for Ola Elvestuen (V), Solberg-regjeringen og Klima og miljødepartementet, ser vi her slutten på beitenæringa i Fjellregionen, mener vi.


Artikkeltags