"Hematt, hematt hematt" - til Dalsbygda selvfølgelig

STOLPEJAKT: Anita Tuveng, til høyre, kåserer om hva som skjer ute i skogen under både stolpejakt og turorientering. Sandra Ryen bruker store ord om hvor fint det er ute i naturen.

STOLPEJAKT: Anita Tuveng, til høyre, kåserer om hva som skjer ute i skogen under både stolpejakt og turorientering. Sandra Ryen bruker store ord om hvor fint det er ute i naturen. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Sommerrevyen i Dalsbygda er en helt ordinær revy som høster både latter, gråt og stående applaus. Samtidig er den så mye, mye mer.

DEL

For å forstå hvorfor sommerrevyen "Je og du og MeToo" er så mye mer enn den ved første øyekast ser ut til å være, må den settes i en kontekst. Revyen arrangeres i sammenheng med Sommermoro i Dalsbygda, av Dalsbygda Ungdomslag (DUL). Det er ungdommen selv som setter den opp og bestemmer premissene. Den sier noe om framtida til bygdesamfunnet. Den er et samlingspunkt.

Lokalpatriotismen lever

Som revy inneholder kvelden det den skal. Det er en amatørrevy satt opp av ungdommer, så du vet omtrent hva du får. Du vet at det blir noen tekniske problemer. Du vet det blir noen glemte replikker. Du vet at det blir noen spark til lokalbefolkningen. Du vet det blir latter. Hvis du vil trenger en nærmere beskrivelse av en bygderevy foreslår jeg at du tar på deg finbuksa og finskoene, og går og ser revyen. Den er verdt de skillingene du legger igjen i døra. Det du ikke vet er hva den sier om den oppvoksende generasjon. De som skal ta over landet om bare noen få år. Hvis revyen er symptomatisk på hva den kommende generasjon har å by på, har vi mye å glede oss til. På scenen sparker de oppover mot politikere som misbruker sin politiske status, noe vi har sett gjennom MeToo-kampanjen. De gjøgler med seksuelle eskapader, fotball og utabygdinger. De reagerer på manglende satsing på kritisk infrastruktur. De yter respekt til de falne, som har stått på ungdommens side gjennom hele livet. De retter en finger mot de som ikke tar eierskap i det som skjer i bygda. De ønsker vennene sine velkommen tilbake for å bo og leve der. Hvis du leser mellom linjene er budskapet at disse ungdommene virkelig bryr seg om hjemstedet. De ser med et skrått blikk på livet der. Sett i lys av det som er i ferd med å skje i Os kommune, er det rørende å se at lokalpatriotismen fortsatt brenner så sterkt. MeToo er ment å være den røde tråden, mens kjærligheten til hjemplassen virkelig er det.

Bedre og bedre

Sammen med Sommermoro, som arrangeres tidligere samme dag, er skuespillet og den påfølgende festen en viktig samlingsplass for bygdefolket. Alle er der, på tross av 30 grader i salen. Der kan det flires og gråtes i fellesskap. Et fellesskap som revygjengen er med å bygge opp - både sommer og vinter. For DUL setter opp forestillinger både på sommer- og vinterstid. Det er en viss utskiftning blant skuespillerne, men de fleste har vært med flere år nå. Det synes. Forestillingen er mer polert enn tidligere, replikkene sitter - stort sett, sangerne treffer notene og musikken flyter lett hele veien, takket være husorkesteret. Alle stykkene har blitt skrevet spesielt for denne revyen. Det samme har tekstene til sangene. Musikken består stort sett av kjente sanger, arrangert av revygjengen selv. Årets revy har blitt en flott pakke, og det er imponerende å se hva ungdomslaget har klart å få til med bare to uker intensiv øving. Under avslutningssangen, "Hematt, hematt, hematt", høstet de stående applaus. Det sier det meste om årets sommerrevy i Dalsbygda - både på og mellom linjene. Kort sagt kommer denne revyen til å bli husket som den der vi lo til vi gråt og gråt til vi lo igjen.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken