Høy fart dreper - likevel stoppes streknings-ATK på Kvikneskogen

Av
DEL

MeningerVi vet at målinger med automatisk kontroll av gjennomsnittshastighet halverer risikoen for drepte eller alvorlige ulykker. TØI beskriver tiltaket til å gi en reduksjon i antall personskadeulykker på 27%, og for antall hardt skadde og drepte en reduksjon på 54%. Statens vegvesen slår også fast at automatisk kontroll av fart har stor trafikksikkerhetseffekt.

På Kvikneskogen er det satt opp bokser og klargjort for fartsmåling over en strekning på 14 km. Streknings-ATK (SATK) framstår som et sterkt trafikksikkerhetstiltak med høy virkning.

Likevel velges tiltaket bort. Begrunnelsen er at farten ikke er spesielt høy og at det (iflg Tor Andre Johnsen) ikke har vært dødsulykker der.

Begge deler er feil – det er foretatt målinger som viser at gjennomsnitts hastighet, inkl tungtransporten, er 95-96 km/t. Det har vært tre dødsulykker på strekningen. Det ligger godt innafor kriteriene som er satt for strekningsmåling.

For å komme frem til hvorvidt det er riktig å etablere SATK på RV3, Kvikne, er det benyttet oversikt over ulykkesbelastning, registrering av gjennomsnittshastighet, samt vegstrekningers tekniske egnethet for å etablere gjennomsnittsmåling.

Innenfor alle kriteriene er det god oppnåelse av krav som er satt for at SATK skal ha en trafikksikkerhetsgevinst.

SATK er et av de mest effektive, kostnadseffektive trafikksikkerhetstiltakene vi har for å få umiddelbar virkning på farten, med det trafikksikkerheten, og antall alvorlige ulykker.


Mange av ulykkene vi har hatt på RV3 har hatt element med fart i seg som bidrag til at det har blitt en ulykke, og ikke minst bidrag til at ulykken har blitt så omfattende, fått et fatalt utfall.

Det har på strekningen vært 15 trafikkulykker med personskade siste 10 år, herav 2 drepte. Siste 20 år har det vært 26 ulykker med personskade, herav 3 drept. Ulykkene har i stor grad vært fartsrelaterte.

Fartsgrense på strekningen er 80 km/t. Målt gjennomsnittshastighet er 96 km/t på 85% av de registrerte kjøretøyene.Strekningen er godt egnet for SATK utfra at det er få kryss og sannsynlig at trafikken som blir kontrollert passerer begge målepunkter.

Strekningen har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 2200 kjøretøy. Antall tunge kjøretøy er 33%.

Det er en fartsvisningstavle på strekningen, som vi har grunn til å tro at har bidratt til å senke hastighetsnivået noe på deler av strekningen.

Vegavdeling Hedmark har som resultat av arbeidet med å se på de faktiske forhold opp mot kriteriene, vedtatt at det skal etableres SATK på riksveg 3 i Tynset kommune. Tiltaket med skiltplan, er fremlagt for og godkjent av politiet, Tynset kommune og Hedmark fylkeskommune.

Man har med det et grunnlag for riktig bruk av godkjente systemer for å gi samfunnsøkonomisk positiv virkning, med reduksjon av trafikkulykker, fordi kriteriene som er lagt til grunn er innfridd.

Alt var lagt til rette for å sette i verk målingen og det er med stor bekymring jeg leser at departementet plutselig bestemte at det ikke skal være fartsmålere der likevel.

På Kvikne har man fått 14 km lengde på kontrollstrekningen. Dette er 4 km lenger enn man før kunne ha som var en teknisk begrensning når SATK ble tatt i bruk. En lengre kontrollstrekning gir lenger virkning på fartsnivået i seg selv, men også varigheten av fartsnivået på trafikken etter strekningen. Dette påvirkes av hvor lenge man har kjørt med en jevn hastighet.

Regjeringen vil ha mindre bruk av automatisk trafikkontroll. Når vi vet at høy fart dreper er det uforståelig at gjennomsnittsmåling som tiltak stoppes på strekningen Kvikneskogen.

Vi vet at målinger med automatisk kontroll av gjennomsnittshastighet halverer risikoen for drepte eller alvorlige ulykker. Gjennomsnittsmåling på denne strekningen er et viktig tiltak i arbeidet med å nå O-visjonen og jeg mener at vedtaket i departementet er feil.

Artikkeltags