Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 1988 la Statens forurensningstilsyn (SFT) fram en handlingsplan for å redusere kobberavrenning fra de 10 mest forurensede gruveområdene med opptil 90 prosent. Nå krever Rødt en fortgang i dette arbeidet.

Løkken gruve, Folldal Gruver, Røros Kobberverk og Sulitjelma gruver var blant gruveområdene i handlingsplanen. Alle er gamle sulfidmalmgruver. Disse dominerte norsk gruvedrift gjennom drøyt 350 år, fra oppstarten av Kvikne kobberverk i 1630 til nedleggelsen av Folldal Gruver i 1993.

Gruveområdet i Folldal sentrum har Norges største gjenværende utslipp av tungmetaller i ferskvann. Drifta i gruva i Folldal sentrum ble avslutta i 1941 men anlegget var i bruk fram til 1970 med malm fraktet med taubane fra andre gruvene i nærområdet.

Årlig renner det rundt 15 tonn med kobber, 10 tonn med sink, 200 tonn med jern og 1 000 tonn med sulfat ut i elva Folla som er Glommas tredje største bielv. Folla er stort sett fisketom fra Folldal sentrum og ned til Grimsas utløp. Selv om Glomma også påvirkes av Røros-området, er det konkludert med at tilførslene fra Folla påvirker Glomma i betydelig grad. Området som bidrar med den største forurensinga, er hjemfallsområder til staten, som siden november 1993 har hatt Nærings- og fiskeridepartementet som hjemmelshaver. Pålegg om forurensingsbegrensende tiltak ble i 2003 derfor gitt til staten ved Miljøverndepartementet.

Det praktiske arbeid med å utrede mulige tiltak utføres av Direktoratet for mineralforvaltning (tidligere Bergvesenet). Bergvesenet valgte i 2003 å påklage pålegget som ble gitt. Miljøverndepartementet formulerte deretter i 2005 i sin klagebehandling det endelige pålegget. Fristen for gjennomføring av pålegget var 2010, som nå er 10 år siden. Direktoratet for mineralforvaltning har i perioden 2005–2014 utredet og utprøvde forskjellige alternativer for renseanlegg. I 2015 kom en rapport fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) som foreslo tildekking av områdene som skaper mest avrenning. I 2018 varslet Riksantikvaren oppstart av en fredningsprosess for gruveområdet, noe som får betydning for hvilke miljøtiltak som kan gjennomføres. Problemet er at fjerning av masser og tildekking og vannfylling av gruva er uansett lite aktuelt for gruva i Folldal sentrum. Det skyldes ikke bare kulturminneverdiene i det gamle gruveanlegget, men at store deler av Folldal sentrum er bygd på gruvemasser. En vellykket fjerning av forurenset masse forutsetter at alt fjernes, noe som vil ramme bygninger og infrastruktur. En halvveis fjerning av masser vil bare eksponere nye skjæringer som igjen gir ny avrenning. Gruva i Folldal ligger i tillegg i en skråning der det er vanskelig å forhindre gjennomstrømning av grunnvann gjennom gruva, med påfølgende lekkasje av forurenset vann mot sør og ut i Folla.

I løpet av de 15 årene som har gått siden pålegget etter forurensningsloven ble gitt, har arbeidet ikke munnet ut i noen helhetlig plan for gjennomføring. Dagens tilstand i Folla er i strid med pålegget gitt etter forurensningsloven i 2005. Private bedrifter som blir gitt lignende pålegg, forventes å gjennomføre opprydding, men her som staten selv er ansvarlig for opprydding er det behov for en sterkere prioritering og oppfølging.

Rødt krever at staten tar ansvar for - og får fortgang i - oppryddinga både i Folldal og andre gruvesamfunn der avrenning utgjør et miljøproblem.

I 1988 la Statens forurensningstilsyn (SFT) fram en handlingsplan for å redusere kobberavrenning fra de 10 mest forurensede gruveområdene med opptil 90 prosent. Nå krever Rødt en fortgang i dette arbeidet.

Løkken gruve, Folldal Gruver, Røros Kobberverk og Sulitjelma gruver var blant gruveområdene i handlingsplanen. Alle er gamle sulfidmalmgruver. Disse dominerte norsk gruvedrift gjennom drøyt 350 år, fra oppstarten av Kvikne kobberverk i 1630 til nedleggelsen av Folldal Gruver i 1993.

Gruveområdet i Folldal sentrum har Norges største gjenværende utslipp av tungmetaller i ferskvann. Drifta i gruva i Folldal sentrum ble avslutta i 1941 men anlegget var i bruk fram til 1970 med malm fraktet med taubane fra andre gruvene i nærområdet.

Årlig renner det rundt 15 tonn med kobber, 10 tonn med sink, 200 tonn med jern og 1 000 tonn med sulfat ut i elva Folla som er Glommas tredje største bielv. Folla er stort sett fisketom fra Folldal sentrum og ned til Grimsas utløp. Selv om Glomma også påvirkes av Røros-området, er det konkludert med at tilførslene fra Folla påvirker Glomma i betydelig grad. Området som bidrar med den største forurensinga, er hjemfallsområder til staten, som siden november 1993 har hatt Nærings- og fiskeridepartementet som hjemmelshaver. Pålegg om forurensingsbegrensende tiltak ble i 2003 derfor gitt til staten ved Miljøverndepartementet.

Det praktiske arbeid med å utrede mulige tiltak utføres av Direktoratet for mineralforvaltning (tidligere Bergvesenet). Bergvesenet valgte i 2003 å påklage pålegget som ble gitt. Miljøverndepartementet formulerte deretter i 2005 i sin klagebehandling det endelige pålegget. Fristen for gjennomføring av pålegget var 2010, som nå er 10 år siden. Direktoratet for mineralforvaltning har i perioden 2005–2014 utredet og utprøvde forskjellige alternativer for renseanlegg. I 2015 kom en rapport fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) som foreslo tildekking av områdene som skaper mest avrenning. I 2018 varslet Riksantikvaren oppstart av en fredningsprosess for gruveområdet, noe som får betydning for hvilke miljøtiltak som kan gjennomføres. Problemet er at fjerning av masser og tildekking og vannfylling av gruva er uansett lite aktuelt for gruva i Folldal sentrum. Det skyldes ikke bare kulturminneverdiene i det gamle gruveanlegget, men at store deler av Folldal sentrum er bygd på gruvemasser. En vellykket fjerning av forurenset masse forutsetter at alt fjernes, noe som vil ramme bygninger og infrastruktur. En halvveis fjerning av masser vil bare eksponere nye skjæringer som igjen gir ny avrenning. Gruva i Folldal ligger i tillegg i en skråning der det er vanskelig å forhindre gjennomstrømning av grunnvann gjennom gruva, med påfølgende lekkasje av forurenset vann mot sør og ut i Folla.

I løpet av de 15 årene som har gått siden pålegget etter forurensningsloven ble gitt, har arbeidet ikke munnet ut i noen helhetlig plan for gjennomføring. Dagens tilstand i Folla er i strid med pålegget gitt etter forurensningsloven i 2005. Private bedrifter som blir gitt lignende pålegg, forventes å gjennomføre opprydding, men her som staten selv er ansvarlig for opprydding er det behov for en sterkere prioritering og oppfølging.

Rødt krever at staten tar ansvar for - og får fortgang i - oppryddinga både i Folldal og andre gruvesamfunn der avrenning utgjør et miljøproblem.

Les også:

Lover å løse miljøproblemet i Folldal: – Vet hvor viktig denne saken er for lokalsamfunnet

En negativ merkedag i Folldal: 1. juli var det ti år siden det skulle vært ordnet opp i dette