Hva nå Røros?

Oversiktsbilde Røros
Bergstaden fra Malmplassen mot kirka.
Røros sentrum

Oversiktsbilde Røros Bergstaden fra Malmplassen mot kirka. Røros sentrum Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDet skal ikke mer til enn å nevne navnet Røros før folk bryter ut: «Åh, der er det fint!» Få steder i Norge oppfattes som like attraktive og like selvfølgelige som reisemål. Dette er en status som er opparbeidet gjennom mange år. Ikke minst har satsingen på kulturminnevern, lokalprodusert mat og flotte kulturopplevelser bidratt til at interessen har økt. Denne sommeren har det vært tett med folk i Kjerkgata og Bergmannsgata. Turistnæringen er viktig for Røros, uten den kunne Røros vært et fraflyttingsområde.

Inntrykket er at Røros er «hel ved». Her får du opplevelser du ikke kan få på Norsk folkemuseum eller i en gjenskapt kulisse et eller annet sted. Du må til Røros for å oppleve det ekte. Fundamentet for dette er det historiske Røros, bosetting- og industrihistorien er et viktig bidrag til opplevelsen. Det historiske er en ressurs som ikke kan gjenskapes. Det kan vedlikeholdes og i noen grad repareres, men det kan også ødelegges. Opplevelsen av det historiske Røros er det det hele hviler på. Turister i vår tid vil ha ekte vare, og de lar seg ikke lure. Om Røros fortsatt skal være attraktivt, må man ta vare på den historiske helheten. Det finnes nok av steder folk har sluttet å reise til, også i Norge.

For å beholde Røros som et unikt sted kreves det at lokalbefolkningen, næringslivet og politikerne har vett nok til å unngå de fellene som mange andre steder her i landet har gått i. Ingen kommer til å gidde å dra på Martnan om Røros blir som Lillestrøm. Det å hegne om grunnverdiene er en jobb som må gjøres hele tiden, og som aldri kan avsluttes.

Det vil alltid være noen som ser muligheten til å veksle inn deler av den unike arven i penger. Hvert lille steg i den retningen er kanskje ikke så alvorlig, men samlet blir det ødeleggende. Man kan ikke spise kaka og samtidig beholde den. Å rive hus for å lage parkeringsplasser er ikke særlig framsynt. Likevel følger Røros eksempelet fra en del andre byer. Med riving av det blå huset ved Domus gjøres nettopp dette, og i det siste har vi sett ombyggingen av Røros Bruk, ombyggingen av Øgle og et nyoppført boligkompleks som er reist like ved Hitterelva på Øra. Det sistnevnte bygningskomplekset har et uttrykk totalt fjernt fra Røros. Alt dette er tydelige skritt som sier at historiske verdier og lokal tilpasning ikke er så viktig lenger. Utbyggere sanser slike signaler utrolig fort, og neste prosjekt blir enda mer Lillestrøm og enda mindre Røros. Det foreslåtte utbyggingsprosjektet på Plattingtomta, Kjerkgata 16, bekrefter dette.

For sjelden vil et verdivalg bli mer skjebnesvangert enn i dette tilfellet. Her kan vi få et 45 meter langt, dårlig stedstilpasset bygg midt i hjertet av Røros, med skala, rytme og uttrykk som bryter med den 400 år lange bygningshistorien. Utbygger og arkitekt kan kanskje argumentere det inn som «reparasjon av en byplan», «kontrast», «moderne uttrykk» eller «vår tids tilpasning». Folk som kommer til Røros vil imidlertid avsløre dette røverspråket raskt, og bruke helt andre ord.

Den planlagte utbyggingen ved Plattingen har, med sin plassering i hjertet av verdensarven, potensial til å ødelegge mer enn byen tåler. Røros står ved et veivalg. Denne byggesaken setter beslutningstakerne på prøve. Skal man ta på alvor at Røros er et sted med unike verdier eller ikke? Skal man bygge opp under disse verdiene eller rive de ned? Valget tas nå.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags