Nybygg i Røros sentrum

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDet er brei enighet om at Røros sentrum skal være et levende bysamfunn med plass til både beboere, handel, private og offentlige institusjoner. Utfordringen er hvordan vi skal skape gode rammevilkår for dagens og morgendagens krav til et fungerende bysamfunn SAMTIDIG som vi tar vare på den historiske arven. Denne utfordringen er langt fra enestående for Røros, men vi har et helt spesielt ansvar å ta vare på et enestående kulturminne, både nasjonalt og internasjonalt. Det var byens helt spesielle status som en ”særegen og fullstendig bevart gruveby, også med enkelte bygninger av meget høy kvalitet” som brakte Røros inn på den eksklusive lista over verdensarvsteder i 1980.

Rett nok har det skjedd mange endringer også på Røros, spesielt etter 2. verdenskrig, men bystrukturen når det gjelder gater og veter er stort sett intakt. Det foreslåtte utbyggingsprosjektet på plattingtomta i Kjerkata bryter imidlertid radikalt med denne bystrukturen. Å kalle forslaget ”en reparasjon av en byplan” er en tilsløring av virkeligheten. Byplanen på Røros innebærer at langsida av bygningene, med butikker og bolig, vender ut mot gata, mens vetene binder gatene sammen. Bak våningshuset var/er det gårdsplass og fjøs/stall. Tett inntil bykjernen lå det grashagaer. Åsengården med dyrkamarka i tett kontakt med byen er et av de siste eks. på det karakteristiske trekket med grashagaer helt inn til bykjernen. Dersom det foreslåtte utbyggingsforslaget langs Henrik Grønns vei blir vedtatt, vil det bryte med et grunnleggende bymønster og dermed være til ubotelig skade.

Vi er fullt innforstått med at byutvikling innebærer ombygging og tilpasning av eksisterende bebyggelse. Også på Røros har det skjedd store endringer, og som regel er det snakk om kompromiss mellom eksisterende og nytt. Det har vi mange eksempler på også i Røros sentrum, men i denne saken står vi ved et veivalg, som Ola Fjellheim sier i et innlegg i Retten. Viss denne planen blir realisert, vil vi ødelegge mer enn byen kan tåle. Vi mener imidlertid det er positivt at det nå tas initiativ til en utbygging på ”plattingen”, men å bygge et 45 m langt hus utover Henrik Grønns vei, med forretninger og boliger slik det er foreslått er helt uakseptabelt. Både p.g.a. bruddet med bystrukturen, volum, høyde og trafikale forhold. Forslaget forutsetter dessuten flere dispensasjoner fra gjeldende reguleringsplan, og vi mener at vedtatte planer i størst mulig grad bør være langsiktige og forutsigbare.

Å stole på arkitekter hva som er ”korrekt” bebyggelse er i beste fall en tvilsom rettesnor. Det er nok å minne om hva ”ledende arkitekter” har ment om ”trebyen Trondheim”. I 1930-åra ble bryggerekka (som i dag er fredet) foreslått revet og erstattet med høy lamellbebyggelse parallelt med elva, og så sent som på 1960-tallet var det forslag om å rive Hornemannsgården og Svaneapoteket på Torvet for å gi plass til høyblokker. I den konkrete saken om utbygging i Røros sentrum er det er verken snakk om å rive trehus eller bygge høyhus, men historien tilsier at vi skal være kritisk til arkitektforslag om hva som ”passer” sammen med gammel og verneverdig trehusbebyggelse.

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags