Stor vekst i søknader til Kulturminnefondet

Kulturminnefondet har hatt en enorm vekst i søknadsmengden. Økningen fra i fjor er på hele 40 prosent, og samtidig foreslås det å kuttes i Kulturminnefondets bevilgning gjennom årets Statsbudsjett.

Kulturminnefondet har hatt en enorm vekst i søknadsmengden. Økningen fra i fjor er på hele 40 prosent, og samtidig foreslås det å kuttes i Kulturminnefondets bevilgning gjennom årets Statsbudsjett. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Flere og flere vil restaurere sine kulturminner, og antallet søknader til Kulturminnefondet overgår alle forventinger.

DEL

Innen fristen 1. november kom det inn 1 236 søknader, som er en økning på nesten 40 prosent sammenlignet med i fjor. Samtidig foreslås det i Statsbudsjettet kutt i bevilgningene til Kultuminnefondet.

Leste du denne? Hjertestartere på plass i Kulturminnefondets lokaler

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner, direkte underlagt Klima-og miljødepartementet.

Les også: God utvikling for Kulturminnefondet


Det har kommet søknader fra sør til nord, øst til vest, og på alt fra det norskproduserte veteranflyet De Havilland Tiger Moth fra Kjeller til verdens første selfangstskute som er bygget i stål, M/S Polarstar fra Hareid. 
Samlet søknadssum er i år over 330 millioner kroner. Samtidig som det er foreslått en bevilgning på 87,6 millioner til Kulturminnefondet. Med så stor økonomisk underdekning er det en fare for at mange eiere ikke går i gang med sine prosjekter.

- Jeg skulle ønske politikerne hadde hatt tid til å komme å lese søknader sammen med administrasjonen vår her på Røros. Da tror jeg det hadde vært lettere for dem å forstå hvor viktig det er å bevilge nok støtte til bevaring av viktige norske kulturminner, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Støtten fra Kulturminnefondet har vist seg å være avgjørende for om en eier velger å gå i gang med restaureringen. Èn krone fra Kulturminnefondet utløser tre kroner fra private eiere til bevaring av vår historie og viktige norske kulturminner. Det er altså den første kronen fra Kulturminnefondet som utløser dette.

Uten denne støtten blir resultatet ofte at kulturminnet forfaller eller forsvinner helt. Kulturminner er ikke fornybare ressurser, og det er viktig for den enkelte eier, samfunnet og fremtiden at mest mulig blir satt i stand. 
Erfaringstallene viser at de 10 millionene som Kulturminnefondet ble tilført ekstra etter forhandlingene om Statsbudsjettet i fjor, har utløst en samlet privat innsats i bevaringsarbeidet tilsvarende 28 millioner kroner. 

- Det er tøft å måtte velge bort så mange gode prosjekter sier Bjørgen. Han forteller at med litt større økonomiske rammer, kunne Kulturminnefondet bidratt til å ta vare på mange flere viktige norske kulturminner for fremtiden.

Kulturminner kan være hus, låver, stabbur og naust. Men også fartøyer, gravhauger, stier, historiske anlegg og mer. En kartlegging fra 1990-tallet viser at det finnes rundt 500 000 av dem i Norge. 

Kulturminnefondet

Kulturminnefondet er et statlig forvaltningsorgan med formål om å styrke arbeidet med, og bevare verneverdige og fredete kulturminner, og er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner.

Kulturminnefondet skal bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping.

Siden oppstarten i 2003, har Kulturminnefondet delt ut 500 millioner kroner i tilskudd til bevaring av verneverdige kulturminner i Norge.


  Vil nå flest mulig

Send inn tekst og bilder «

Fortell fra kulturarrangementer og opplevelser, stort og smått!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken